En skole for kunnskap og like muligheter

For Venstre er det en viktig demokratisk oppgave å sikre alle den samme adgangen til utdannelse og kunnskap uansett sosial og kulturell bakgrunn. Dannelse — her forstått som kunnskap i den aller videste betydning — er en nødvendig del av grunnlaget for frihet, demokrati og et godt liv. Dette har vært grunnlaget for Venstres skolepolitikk helt siden partiet i 1889 innførte folkeskolen — der demokratiet og nasjonen skulle bygges og allmenndannelsen skulle sikres, skrver Venstres andrekandidat Marita R. Røthe i en kronikk.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 13 år siden.**


Marita R. Røthe — 2. kandidat for Venstre ved fylkestingsvalget

Marita Røthe2

Foto: Øystein Mørkved

Utdanning har alltid vært avgjørende for samfunnsutviklingen. Kunnskap og kompetanse vil i fremtiden være det viktigste grunnlaget for demokrati og verdiskaping i Norge. Det handler om å møte fremtiden med kunnskap, og kjenne godt nok til fortiden til å treffe riktige valg og samtidig ta vare på vår felles arv.

Venstre i Nord-Trøndelag vil satse på den videregående skolen i neste fylkesvalgperiode. I vårt valgprogram skisserer vi flere satsinger for å styrke den opplæringen i Nord-Trøndelag.
Venstre vil videreutvikle de videregående skolene som selvstendige institusjoner der kreativitet og skaperkraft skal dyrkes frem, ikke kveles av direktiver ovenfra eller av ensrettet opplæring. Stikkordene er bedre kvalitet, mer variasjon og økt fleksibilitet der alle elevene får de utfordringene de trenger. For å sikre elevene en best mulig læringsprosess skal det stilles høye krav til lærerne. Den gode lærer er en faglig trygg, profesjonell og tydelig voksen.

Venstre vil øke respekten for læreren ved å stille krav til den enkelte lærer og ved å gi læreryrket styrket faglig og pedagogisk kompetanse. Vi vil drive en aktiv rekruttering av de best kvalifiserte lærerstudentene fra utdanningsinstitusjonene og øke antallet lektorer i den videregående skolen.
Nord-Trøndelag fylkeskommune har en unik mulighet til å rekruttere godt kvalifiserte lærere gjennom den nære beliggenheten til Trondheim. Fylkeskommunen bør derfor ta initiativ til et samarbeid med NTNU og andre utdanningsinstitusjoner for å tilby godt kvalifiserte lærerstudenter arbeid etter utdanning. Lektor er den høyeste yrkestittelen for å undervise i den videregående skole. Tall viser at cirka 25 prosent av undervisningsstillingene i fylkeskommunen innehas av lektorer. Venstre vil arbeide målrettet for å øke denne andelen, særlig i realfag og språkfag.

Skole, elev, tavle, undervisning

Foto: Microsoft

Lærere må hele tiden ha en rett og plikt til å fornye og videreutvikle sin fag- og yrkeskompetanse. Derfor vil Venstre innføre et lærerløft, et kompetanseår, for lærere som er ansatt i Nord-Trøndelag Fylkeskommune. Dette innebærer at lærere etter et visst antall år kan få permisjon, enten for å ta videre utdannelse, eller praktisere i annet arbeid som er relevant for skolen. De som ikke går i annet lønnet arbeid skal ha rett til permisjon med lønn, og alle som benytter ordningen skal i permisjonsåret ha full opptjening av lønns- og pensjonsrettigheter. Ordningen skal være både en rett og en plikt for lærerne, og den praktiske gjennomføringen forutsetter et nært samarbeid mellom partene i arbeidslivet, samt den enkelte lærer og den enkelte skoles ledelse.

Vi må gi skolene stabile betingelser slik at de ansatt kan konsentrere seg om å skape en best mulig skole for elevene. Venstre vil at skolen skal ledes av en rektor med pedagogisk utdannelse og bakgrunn. Rektor er noe mer enn funksjonær og byråkrat og må få mulighet til å utøve sin rolle som pedagogisk leder. Rektors fremste oppgave vil derfor være å skape og vedlikeholde en skolekultur som verdsetter kompetanse, høye fagligpedagogiske mål, og som verdsetter tradisjon, og er åpen for endring og fornying. Derfor vil Venstre i Nord-Trøndelag sørge for gode opplæringsprogrammer for skoleledere innen pedagogisk arbeid, drift og utvikling av skolen.

En viktig sak for Venstre er å utvikle gode systemer for intern og ekstern skolevurdering der målet er kvalitetsheving og større åpenhet om skolens innhold. Vi vil derfor utvikle et opplegg for å bedre innsyn i kvaliteten på undervisning og læringsmiljø i den videregående skolen. Nye lærere må få mentorer, hjelp og vurdering av det man gjør. Hensikten med slike evalueringer er både å evaluere den enkelte lærers resultater, få en vurdering av den enkelte skole i et helhetsperspektiv, sammen med en evaluering av den enkelte skole. Dette til beste for skole, elever, lærere og lokalsamfunn.

Yrkesfagene er bærere av tradisjoner og kunnskap som vanskelig lar seg formidle gjennom ensidig teoretisk fremstilling. Kunnskap er ikke bare å kunne et teoretisk fag, det er like viktig å utvikle praktiske ferdigheter. Praktisk mestring og læring er viktige elementer i den videregående opplæringen. Både lærer og instruktør må ha høy kompetanse i det faget de underviser i. derfor må det settes krav om formell høyere utdanning, mesterbrev eller praksis fra arbeidslivet for å undervise i praktiske fag på yrkesfaglige studieretninger. La meg også ta med at Venstre i Nord-Trøndelag ønsker å øke det fylkeskommunale lærlingetilskuddet med 10 000 kroner, noe som vil gi flere ungdommer muligheten til å få en praktisk mestring på utdannelsen sin.

Opplæringen i skolen skal bygge på vårt og det internasjonale samfunnets grunnleggende verdier. Det er et liberalt krav til enhver opplæring at den skal bygge på respekt både for individet og fellesskapet. Skolen er og skal være en av våre viktigste allmenndannende samfunnsinstitusjoner, både som demokratibygger, kunnskaps- og kulturbærer.

Ved å ta ansvaret for den videregående skolen i fylket, har Venstres skolepolitikk som mål å gjenreise respekten for fagkunnskap og dannelse og å gjøre nordtrøndersk skole enda bedre.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 13 år siden.**