For et par uker siden måtte både Dovrebanen og nye E6 på Espa stenges etter store nedbørsmengder. Mer ekstremvær forekommer ikke bare i Norge. I skrivende stund må ca. 370.000 mennesker evakuere fra New York på grunn av orkanen «Irene». Det er ikke vanlig og har aldri skjedd før.
Sultkatastrofen på Afrikas horn er et annet eksempel. Mitt inntrykk er at det er blitt mer ekstremvær på hele kloden. Dette påvirker selvfølgelig matproduksjonen i verden og uvanlig store svingninger i matvareprisene på verdensmarkedet kan være uttrykk for det samme.
Det rammer ikke oss rike nordmenn som kan kjøpe den maten vi trenger. I dag kjøper vi omtrent halvparten av den maten vår i Norge. For mange fattige i u-landene innebærer de økte prisene en daglig kamp på liv og død.
Føre var
Det er forskjell på vær og klima og det er vanskelig å si om det vi opplever er kortsiktige endringer i været eller langsiktige klimaendringer.
Det er mange faktorer som påvirker både været og klima. Vi vet at klimaet og været påvirkes av havstrømmer, vulkanutbrudd og sannsynligvis også av utslipp av klimagasser til atmosfæren, både CO2 og metan.
Vi vet heller ikke om dersom det er klimaendringer om det er naturlig variasjon i klima eller menneskeskapte. I slike kompliserte spørsmål må vi støtte oss på fagkunnskapen.
De forente nasjoner (FN) har et klimapanel (IPCC) som hevder at klimaendringene er menneskeskapte. Den tidligere svenske statsminister Göran Persson sier at hvis IPCC tar feil, så gjør det ingen ting. For da kan vi legge «føre var»-prinsippet til grunn og redusere våre utslipp som vil være en fordel uansett.
De globale CO2-utslippene har økt med økte én prosent per år på 1990-tallet og tre prosent per år i 2000-2010 og utviklingen går i feil retning. Togradersmålet uttrykker at jordens temperatur ikke skal stige med mer enn to grader i forhold til før-industriell tid (1850).
Målet om to grader er valgt for å ha et konkret mål å måle utviklingen mot. Togradersmålet ble bekreftet under klimatoppmøtene i København i 2009 og i Cancun i 2010. Begge ganger med Norges støtte.
Egne utslipp
Så lenge togradersmålet er et klart uttrykt politisk mål, ville en forvente en politikk som forholder seg til dette målet. For å ha rundt 50 prosents mulighet til å nå målet, må klimagassutslippene fra de industrialiserte landene ned med 25-40 prosent i 2020 i forhold til i 1990. For u-landene må de ned 15-30 prosent.
Med ventet økende utslipp fra Kina, India, Brasil, Sør-Afrika, Indonesia og Sør-Korea, er det vanskelig å se at globale klimagassutslipp vil gå ned om ikke vestlige industriland har reell vilje og evne til å kutte egne utslipp.
Redusere lokalt
Gjennom eget forbruk og eksport av olje og gass bidrar Norge med rundt to prosent av de totale, globale CO2-utslippene. Fra et klimasynspunkt forsvares eksporten av olje og gass med at den erstatter kull i Europa.
Dette er i noen grad riktig, men vi kommer ikke unna den overordnede problemstillingen at nyutvinning av tradisjonelle olje- og gassfelt, bruk av oljesand, skifergass og andre fossile reserver, fører oss lenger unna togradersmålet. Det er utslippskuttene som må til for å nå togradersmålet. Slik er det bare.
Venstre går til valg på at Norge skal oppfylle våre internasjonale forpliktelser ved å kutte utslipp her hjemme og ikke bare ved å kjøpe kvoter ute. Mange av tiltakene for å redusere utslippene må skje lokalt i kommunene og regionalt i fylkeskommunene.
Utspillene kan kuttes fra norske kommuner og fylker ved å sørge for reguleringsplaner som ikke genererer transportbehov, legge til rette for sykling og gåing, stimulere til etablering av fjernvarmeanlegg og mindre fyringsanlegg basert på bioenergi og en rekke andre tiltak som er mulig hvis det er politisk vilje til det.
Det er det valget dreier seg om 12. september. Godt valg!
Erik Ringnes Venstremann og kornbonde.
Klikk her for å komme til forsiden