Velferds som utviklingsstrategi

Leder i Alstahaug Venstre, Frode Bjørgo, har skrevet en kronikk hvor han tar opp utfordringene kommunene møter i forbindelse med innføringen av samhanslingsreformen. – Vinnerne blir kommunene som ser helse og velferd i en større sammenheng. Velferd kan være en utviklingsstrategi, sier Bjørgo. Les hele kronikken her.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 13 år siden.**


Velferd som utviklingsstrategi

Alle har hørt om velferdsstaten. Men de aller fleste tjenestene innen velferd og omsorg utføres med lokalsamfunnet som ramme. Det er derfor like relevant å snakke om velferdskommunen.
Alstahaug er en slik velferdskommune. Store deler av budsjettet som ble vedtatt i desember går med til å drifte tiltak og tjenester innen velferdsfeltet. Enten det er snakk om helsestasjonens kontroller av de aller minste, utekontaktens oppsøkende arbeid blant unge eller sykehjemmets omsorg for de eldste — velferdskommunen angår oss alle.

Flere studier viser også at velgerne er opptatt av kommunens tjenesteproduksjon. Et effektivt tjenestetilbud som er tilpasset ens eget og familiens behov rapporteres som viktigere enn mulighetene til å påvirke lokalpolitikken. Vår rolle som brukere rangeres med andre ord foran vår rolle som velgere og skattebetalere av et flertall i befolkningen. Hvorvidt dette er ønskelig eller ikke, kan diskuteres. Men det fører unektelig til at kommunens legitimitet er nært knyttet til hvordan kommunen klarer å levere velferdstjenester som innbyggerne er fornøyd med.

Som lokalpolitiker burde man derfor vie mye tid til å følge opp og videreutvikle kommunens tjenestetilbud. Men i dag er omfanget av lover, avtaler og tjenester så omfattende at det ikke er lett å få tilstrekkelig oversikt og kunnskap om saksfeltet. I tillegg er mye forandret de siste årene. Nav-reformen skapte nye systemer og utfordringer, og nylig ble samhandlingsreformen iverksatt. Lokalpolitikere uten nok innsikt i velferdsproduksjonen blir dårlige sparringspartnere for de administrativt ansatte. Dermed øker makten til administrasjonen på bekostning av de folkevalgte.

Samhandlingsreformen trådde i kraft fra nyttår, og i årene framover vil kommunehelsetjenesten få stadig flere oppgaver. Forebygging og pasientbehandling lokalt blir viktigere, og med kommunalt medfinansieringsansvar for innbyggernes bruk av spesialisthelsetjenester, kan det bli dyrt å sove i timen. Helhetsperspektivet i reformen stiller også krav til politikere som har oversikt og forstår sammenhengene i kommunens tjenestetilbud. Taperne framover blir kommuner som ikke klarer å tiltrekke seg kompetent arbeidskraft innenfor helse- og omsorgstjenestene, eller som ikke har et politisk miljø som kontinuerlig ser etter forbedringer. Vinnerne blir kommunene som ser helse og velferd i en større sammenheng.
Velferd kan være en utviklingsstrategi. Ikke bare vil gode tjenester føre til fornøyde innbyggere, men vi vet også at arbeidsplasser innen helse og omsorg tiltrekker høyt utdannede kvinner. Dette er en avgjørende ingrediens for kommunens videre vekst. Medfinansieringsansvaret som følger med samhandlingsreformen fører også til et stort potensiale for reduserte kostnader. Dessuten vil velferd som utviklingsstrategi støtte opp om sykehusets framtid i byen. Og i Alstahaug har vi mye av det som skal til for å lykkes.

Velferd som utviklingsstrategi krever kompetanse blant de ansatte. Alstahaug har mange dyktige medarbeidere med erfaring, innsikt og forståelse for utfordringene som det kommunale tjenestetilbudet møter i hverdagen. Blant mye annet har vi samfunnsmedisinsk ekspertise, en mangelvare i mange kommuner, samt en fagutdannet arbeidsstokk på sykehjemmet med bredt spekter av videreutdanninger og spesialisering.

Eldrerådet i Alstahaug er også en ressurs som kan bidra til å løfte velferdskommunen Alstahaug videre. Gjennom flere år har de vist en urokkelig vilje til å kjempe for en bedre eldreomsorg. Representantene i rådet vet mye om hvor skoen trykker og kan trolig utnyttes enda bedre enn hva tilfellet er i dag.
Velferd som utviklingsstrategi krever også kompetanse blant politikerne. Det er ingen tvil om at mange i kommunestyret kan mye om kommunens tjenesteproduksjon. Men det er lite rom for å fordype seg innen feltet. Det finnes ikke noe utvalg som setter disse spørsmålene på dagsorden. Som et kjerneområde for den kommunale drift, blir velferdstilbudet fulgt opp av formannskapets representanter. Men er dette forumet velegnet til å tenke løsninger, innovasjon og videreutvikling?

For å tenke nytt vil Alstahaug Venstre børste støv av en gammel idé. Venstre ønsker å opprette et velferdsutvalg i Alstahaug kommune. Utvalget vil være en arvtaker til det tidligere hovedutvalget for helse og sosial. I en resolusjon fra det nylig avholdte årsmøtet peker vi på behovet for et tydeligere politisk engasjement i velferdspolitikken. Med representasjon fra kommunestyret, eldrerådet og ungdomsrådet skal velferdsutvalget være en komite som sørger for et kontinuerlig fokus på helse- omsorgs- og sosialpolitikk. Som diskusjonspartner og medspiller til administrasjon skal utvalget sørge for at Alstahaug utnytter mulighetene som nå foreligger for å gjøre velferd til en utviklingsstrategi.

Frode Bjørgo
Leder Alstahaug Venstre

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 13 år siden.**