Pensjonsreformen er kunnskapsfiendtlig!
Heltidsstudenten er på vei å dø ut. 94 prosent av studentene jobber i sin fritid. For mange studenter betyr dette forsinkelser i studieforløpet. Studentene blir stadig eldre når de avslutter studiene. Mens høyere gradsstudenter i gjennomsnitt var 28,8 år ved avsluttet utdanning i 1997, har alderen økt til 31,1 år i 2007, doktorgrad 38 år (2009). Full pensjonsopptjening krever 43 år som yrkesaktiv. Muligheten til å oppnå full pensjonsopptjening innen fylte 67 år er derfor ikke-eksisterende for mange. Pensjonsordningen legger opp til at langtidsutdannede ikke rekker tilstrekkelig opptjeningstid i arbeidslivet for å sikre seg fulle pensjonsrettigheter.
100.000 nye studenter begynner hvert år sin utdanningsvei på landets universiteter og høgskoler. Deres utdanning har betydning for vekst, velferd og kulturell utvikling i fremtidens Norge. Mens lærlinger tjener opp pensjonspoeng fra første dag i læretiden, tjener studenter opp studiegjeld. Det er et paradoks at barn fra fylte 13 år kan tjene opp pensjonspoeng fra første opptjente krone, mens et heltidsstudium i pensjonsreformen verdsettes til kroner null.
Norsk Studentorganisasjon (NSO) og Norske barne-og ungdomsorganisasjoner (LNU) som representerer og samler til sammen 800.000 studenter og ungdommer har krevd rettigheter for opptjening av pensjonspoeng under gradsstudier på lik linje med vernepliktige og lærlinger. De er ikke blitt hørt. Studenters levekår må settes på den politiske dagsorden og justere pensjonsreformen! Pensjonspoeng for høyere utdanning nå!
Staten må ta eieransvar i Sulitjelma!
Det er eiers ansvar å sikre naturmiljøet mot skadelig forurensning fra industrivirksomhet. Nordland Venstre mener at det ikke er noen grunn til at Staten som eier ikke skal pålegges og påta seg de samme krav til opprydding som en hvilken som helst annen virksomhet normalt ville bli pålagt.
I 1991 ble gruvene i Sulitjelma stengt etter 104 års drift. Det forurensningsbegrensende tiltak som er gjennomført er oppfylling av vann i store deler av gruvesystemet i Nordgruva med samlet overløp på Grunnstollen. Tiltakene her ble avsluttet i 2004. Fra 2005 har sterkt forurenset vann strømmet ut fra gruvene og videre ned i vassdraget.
I perioden 2010 til 2011 rant det 17,9 tonn kobber og 21,3 tonn sink ut i Langvannet og samlet for de fire år målingene har foregått er det beregnet at 69,6 tonn kopper og 86,1 tonn sink har rent ut ved utløpet av Hellarmo. Dette er en betydelig mengde og helt uakseptabelt for vassdraget fra Sulitjelma og ned mot Skjerstadfjorden.
Det er Staten som eier gruvene og er ansvarlig for forurensningen. Denne forurensningen som pågår kontinuerlig må stoppes, og det kan gjøres ved å rense gruvevannet før de renner ut i vassdraget.
Nordland Venstre krever derfor at Næringsdepartementet i samarbeid med KLIF og Direktoratet for mineralutvikling snarest pålegges å finne en framtidsrettet og permanent løsning som medfører en betydelig reduksjon av kobber- og sinkforurensningen i Sulitjelmavassdraget.
Nordland Venstre krever lik strukturering for de største kystfartøygruppene
Nordland Venstre støtte krav fra fiskarlag om like regler for strukturering i kystfartøygruppene 21-28, 15-21 og 11-15 meter. Dette betyr krav om 3 kvoter per båt per fiskeslag noe som var gjeldende regler for gruppen 21-28 m i perioden 2001-2005, men deretter endret av den rødgrønne regjeringen.
En endring av regelverket vil bety større omsetning og lønnsomhet per fartøy spesielt for de minste båtene. Det muliggjør større bemanning og dermed også økt sikkerhet til sjøs.
De minste fiskebåtene, som leverer lokalt, vil også gi ringvirkning gjennom flere arbeidsplasser på land og mer verdiskaping på nordlandsskysten.
Oljeselskapene må betale for beredskapen
Beredskapsdiskusjonen blusser opp hver gang vi får en ulykke som medfører utslipp av olje. Men like raskt som beredskapsdiskusjonen blir satt på agendaen, får vi høre at vi har "tilfredsstillende beredskap over hele kysten".
Oljeaktiviteten i de nordlige farvann setter beredskapen på prøve, både med tanke på uhell, ukontrollert utblåsning og bøyelasting av oljetankskip. Med vedtaket om å tillate utvinning på Goliat feltet, beveger vi oss nærmere sårbare landområdene med oljeaktiviteten vår. Dette vil stille større krav til oljevernberedskapen, og ikke minst vilje til politisk å endre fokus i oljevernpolitikken. I stedet for å finne ut hvor liten beredskap det går an å klare seg med, bør vi heller fokusere på hvor god beredskap vi ønsker å ha!
Oljevernberedskapen i Norge trenger utvilsomt mer penger. De kan hentes fra operatørselskapene med tildeling av konsesjoner. Men penger til å kjøpe utstyr er ikke alt. Forskere og forskningsmiljøer sitter allerede med gode ideer, men mangler penger til å videreutvikle, teste og realisere dem. Oljevernutstyret kan aldri bli bra nok, derfor må vi sørge for et større politisk engasjement på forskning innen utstyr til oljevernberedskap. Ikke minst må vi nå også sørge for at det fokuseres og settes av ressurser til utvikling av utstyr til og metoder til oljevernberedskap for kystnære utslipp.
Moderne piratvirksomhet?
Røkke Aker fikk kjøpe fem trålerkonsesjoner og en fabrikk på Melbu og i Stamsund på billigsalg. Til gjengjeld skulle arbeidsplasser sikres og samfunnet bygges. Det samme skjedde i Hammerfest noen år etterpå. Det skjedde selv om utviklingen på Melbu så ut til å gå stikk i strid med det som var lovet. Trålerkonsesjonene gikk nok en gang på billigsalg til «fiskeren» Røkke.
Landanleggene er skilt ut i et eget selskap (Norway Seafoods), og trålerne er flyttet til
Ålesund. Aker Seafoods uttaler i pressen at «Endelig er trålerne kommet hjem!». Aker har hele tiden lovet arbeidsplasser og samfunnsansvar men har i praksis gjort det motsatte.
Kunne dette skjedd uten de tette båndene mellom Røkke og AP, med en fiskeriminister som kommer rett fra Akers styrerom. For de berørte samfunnene oppleves det som norsk piratvirksomhet uten bording og med regjeringens godkjennelse som redskap.