LO, AP, FrP og et farlig, globalt eksperiment

Alle partiene på Stortinget unntatt FrP ble enige om Klimaforliket i 2008. Et av hovedpunktene er at Norge skal bli Klimanøytrale innen 2030 og kutte 2/3 av utslippene hjemme.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 12 år siden.**


Regjeringen har siden den gang utsatt både tiltak, handling og politikk for hvordan disse målene skal nås. Samtidig har det siste året vist at mange politikere og samfunnsledere løper fra ansvar når det gjelder klima- og miljøutfordringene.

Grønn jord

Foto: dataanimert

Signe Øye og flertallet av Aps fylkesledere ønsker å gå bort fra Klimaforliket og nasjonale mål om klimagassutslipp. Dette er beklagelig, men ikke overraskende. LO-leder Roar Flåthen var i juni i fjor ute med samme budskap. Det er LO- lederens budskap som i desember kom som et ekko fra flertallet av Aps fylkesledere. De mener at utslipp hjemme er for dyrt og at det vil gå på bekostning av norsk industri. Det samme har vi også hørt lenge og vel fra Frp, i tillegg til at de påstår at menneskeskapte CO2- utslipp ikke medfører klimaendringer eller andre miljøproblemer.

Det finnes forskere som både er enig og uenig i FrPs påstander om klimaendringer, selv om det er et betydelig flertall som støtter og bekrefter at menneskeskapte CO2-utslipp kan gi katastrofale følger. Det spiller ingen rolle hvem som har rett! Det er ingen som med sikkerhet kan vite hvor stor CO2 konsentrasjon vår atmosfære tåle. Ved å stikke hodet i sanden på dette spørsmålet risikerer man ikke bare sin egen politiske karriere eller skiføret på hytta. Man risikerer i tillegg livsgrunnlaget og livene til flere hundre millioner mennesker rundt om på jorda.

Venstre tar ansvar for en samfunnsutvikling i retning mer effektiv energibruk og betydelig lavere klimagassutslipp Både lokalt, regionalt og nasjonalt tilstreber vi å finne langsiktige, gode løsninger for klima- og energimålene og samfunnet som helhet. Vi lagde før jul vårt eget forslag til en stortingsmelding for hvordan regjeringen kan oppfylle Norges klimamål.

Joakim Sveli

Foto: Sveli

Sverige har kommet langt i sitt arbeid med reduksjon i klimagassutslipp og har en betydelig større industrisektor enn Norge. Svenskene har gjort endringer både i industri, forbruk, infrastruktur og energisektor En sektor som er avgjørende for svensk økonomi og velferd, da de ikke har oljeproduksjon som en hvilepute. Helhetlig tilnærming til samfunnsendring, har vært en av suksessfaktorene til det svenske arbeidet.

I Norge er altså reduksjon av klimagasser og energieffektivisering hindre og byrder for industrien. I Sverige har en offensiv klimapolitikk gitt industrien enda større konkurransefortrinn og nye muligheter gjennom benyttelse av ny teknologi og utvikling for renere energi og mindre utslipp.

Energiomstilling og reduksjon av klimagassutslipp er bistand, det er verdiskapning, det er forskning og utvikling. Sverige har brukt denne tilnærmingen og Tyskland legger sin tyngde bak en energiomstilling fra fossile brensler og atomenergi til renere, bærekraftig energi. LO, AP og Frp reduserer arbeidet fra samfunnsutvikling til en regnskapsmessig øvelse som kun tar hensyn til kortsiktige resultater av isolerte tiltak. Man må være ganske tett for å være med på et eksperiment der man bruker jordkloden som testlab for å se hvor mye CO2 konsentrasjon en atmosfære tåler før livsgrunnlaget forsvinner.

Joakim Sveli
leder, Moss Venstre

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 12 år siden.**