Forskrifter og regelverk blir stadig mer detaljert. Dette skal følges opp og kontrolleres. Direktorat og fylkesmenn bygger opp en stab med kontrollører som skal føre tilsyn. Den som ikke finner nåde hos tilsynet er da pr. definisjon en lovbryter. Det er kostbart, tidkrevende og i utgangspunktet mangel på tillit. Det blir viktigere og ha korrekt dokumentasjon tilgjengelig enn å dokumentere hva som faktisk har skjedd.
Enkeltindivid innen ulike direktorat som Direktoratet for Naturforvaltning, Fiskeridirektoratet, Statens landbruksforvaltning, Utlendingsdirektoratet, Utdanningsdirektoratet eller Helsedirektoratet; kan fatte vedtak med vidtrekkende konsekvenser uten at folkevalgte kan overprøve dette(I prinsippet kan statsråden gripe inn, men det er sjelden kost). Det samme skjer innen fylkesmannens ulike avdelinger.
Mange saksbehandler fatter i dag vedtak som er omstridte; og som avgjør enkeltpersoners skjebne, bedrifters være eller ikke være og om lokalsamfunn skal vokse eller avfolkes.
Venstre ønsker å ta klar og tydelig avstand fra den utviklingen mot et embetsmannsstyre vi har sett de siste åra.
Venstre krever:
Fylkesmannens oppbygging av tilsynsapparat må reverseres.
Det må bli lettere å få omstridte vedtak, fattet av saksbehandler, til politisk behandling.
Alle brudd på forskrifter må ikke nødvendigvis defineres som lovbrudd. (jfr Tr. heim kommune=26.000 lovbrudd!)
Saksbehandlere skal ha plikt til innhente alternativ uttalelse, (F.eks K-styrets syn eller alternativ ekspertise) før de fatter endelig vedtak i saker med vidtrekkende konsekvenser for utvikling.
Mer åpenhet i forvaltning.
Reduksjon i antall direktorat.
Den utviklingen vi ser i dag er ikke bærekraftig. Byråkratiseringen legger for stort beslag på både menneskelige og økonomiske ressurser. Et samfunn bygd på forskrifter og tilsyn er nedverdigende, sentraliserende og en trussel mot demokratiet