Dyr samhandling for kommunene

Samhandlingsreformen ser ut til å bli kostbar for Lillehammer kommune. Antallet pasienter som skrives ut og som kommunen ikke har kapasitet til å ta i mot fra dag én kan gi en ekstrautgift på 3 — 5 millioner. Venstres Terje Kongsrud etterspør i dette leserinnlegget klarere ansvarslinjer og mer politisk styring innenfor helseforetaksmodellen.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 12 år siden.**


En artikkel i GD 30. juli beskriver noen uheldige økonomiske konsekvenser av samhandlingsreformen for kommunene. Utskrivningsklare pasienter fra sykehuset som Lillehammer kommune ikke klarer å ta imot fra dag én kan gi en kostnad for kommunen på mellom 3 og 5 millioner kroner. Dessverre så kommer ikke anslaget særlig overraskende. Rådmannen har gjennom året orientert oss i fagutvalg for helse og omsorg om at prognosen fra helsedirektoratet i beste fall er usikker, og kommunen kan risikere å sitte igjen med en kjemperegning.

 Sykehuset Innlandet - Divisjon Lillehammer

Sykehuset Innlandet – Divisjon Lillehammer
Foto: Terje Kongsrud

Samarbeidsavtale og tjenesteavtalene som viser ansvarsfordeling mellom kommunene og Sykehuset Innlandet ble vedtatt etter at samhandlingsreformen trådte i kraft 1. januar i år. Hastverk, og det faktum at likelydende avtaler skulle inngås med alle 49 kommuner i sykehusets opptaksområde, ga kommunestyret begrenset mulighet for påvirkning. Vi folkevalgte har forståelse for at 2012 er et år hvor mange nye erfaringer skal gjøres og at både stat, helseforetak og kommuner må ha tålmodighet, men det er ikke akseptabelt at kommunene skal sitte igjen med regningen for feilslåtte kalkyler.

Venstre er enig i samhandlingsreformens intensjoner: Å styrke primærhelsetjenesten og slik sett gi et bredere og bedre helsetilbud i borgernes nærmiljø. Venstre mener betydelig flere oppgaver kan og bør desentraliseres, for eksempel rehabilitering, barnevern, folkehelse og rusomsorg. En forutsetning for at kommunene skal utføre disse oppgavene optimalt er at kommunene styrkes på bekostning av staten.

Venstre stiller seg spørrende til om finansieringen av samhandlingsreformen er tilstrekkelig. Både kommunal medfinansiering knyttet til somatiske diagnoser og antallet utskrivningsklare pasienter er basert på historiske tall. Selv om samhandlingsreformen blir gjennomført uten tilstrekkelig forankring og planlegging, vil kommunene tjene på en aktiv tilnærming. En hurtig opptrapping av kompetanse og kapasitet på helsehuset i Lillehammer er viktig.

Problemene ved omstillingen som samhandlingsreformen viser behovet for en offentlig debatt og klare ansvarslinjer. Slik det er nå, pulveriseres ansvaret mellom helseforetakene og regjeringen. Venstre ønsker mer politisk styring, mer samarbeid og langt klarere ansvarslinjer innenfor helseforetaksmodellen. Lillehammer Venstre vil ha en grundig gjennomgang av samarbeidsavtalene mellom kommunene og helseforetaket og i god tid, slik at kommunen får en reell mulighet til å påvirke for et best mulig helsetilbud for innbyggerne.

Terje Kongsrud, Lillehammer Venstre
Medlem fagutvalg for helse og omsorg

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 12 år siden.**