REGJERINGEN SVIKTER
Valgkampen 2005:
Jens Stoltenberg får spørsmål om hvorfor Bondevik-regjeringen må byttes ut. Han svarer at vi aldri har hatt en regjering med større inntekter enn Bondevik-regjeringen, at vi aldri har hatt en regjering som bruke så mye penger, men at tallet på fattige har økt. Det er en god nok grunn til å bytte regjering, sa Stoltenberg.
Statsbudsjettet 2013:
Regjeringen har 1 064,9 milliarder kroner til disposisjon. Til sammenligning var statsbudsjettet i 2006 på 680 milliarder kroner. Vi kan trygt si at dette er historiens mest privilegerte regjering når det kommer til økonomisk handlefrihet. Men det er flere fattige barn i dag sammenlignet med da de rødgrønne tok over. Over 70 000 barn vokser i dag opp i familier med vedvarende lav inntekt. Det er 6.500 flere enn i 2005. Stadig flere av de fattige er unge.
Sysselsettingen har gått opp, men ikke blant folk med nedsatt funksjonsevne. Tusener står fortsatt i kø for å få rusbehandling. Barnevernet er fortsatt langt unna det nivået vi mener det skal ha.
Da den rødgrønne regjeringen tiltrådte, lovet de å avskaffe fattigdom. Etter snart to perioder med rødgrønt styre kan vi fastslå at fattigdommen ikke fjernes i dette budsjettet heller. Fattigdomsbekjempelse må prioriteres ved hvert eneste statsbudsjett for at folk skal merke endringer. For Venstre er bekjempelse av fattigdom en god grunn til å bytte regjering.
Vi lever i et av verdens rikeste land, og det fritar ikke regjeringen fra å prioritere de fattigste. Venstre har en rekke tiltak som kunne ha hjulpet de fattige. Vi er særlig skuffet over at den rødgrønne regjeringen ikke vil innføre en nasjonal minstenorm for sosialhjelp til livsopphold tilsvarende SIFOs satser. Vi ville ha en sterkere satsing på helsesøstertjenesten. Helsesøstertjenesten er den delen av helsetjenesten som er best egnet til å jobbe systematisk overfor barn og unge. Andre viktige tiltak regjeringen burde ha prioritert, er å få utsatte grupper i arbeid og garanti for behandling etter avrusning for ruspasienter.
I fjor la regjeringen ned både Forskningsfondet og gaveforsterkningsordningen. Heller ikke i år er det vilje til å satse på forskning og høyere utdanning. Senest i forrige uke viste en internasjonal rangering at de norske universitetene ligger langt nede på listen over de beste universitetene.
Det finnes ikke noen signaler om at flere lærere skal få videreutdanning. Dette er kanskje det viktigste grepet som må til for å løfte kvaliteten i norsk skole. Vi har hatt en historisk mulighet til å satse på skole, høyere utdanning og forskning, men regjeringen har nok en gang latt sjansen gå fra seg.
Valget neste høst handler ikke bare om vi får et regjeringsskifte. Det handler først og fremst om hva slags politikk du vil det skal føres i Norge etter valget neste høst. Venstre ønsker å føre en liberal og varm politikk som setter folk først. Det betyr mer penger til fattigdomsbekjempelse og mer penger til kunnskap.