Jeg kunne gått på talerstolen og sagt hva jeg mente, men et innlegg i avisa kan nok i denne sammenhengen være vel så bra. I tillegg ville jeg nok blitt klubbet ned i bystyret, før jeg hadde kommet halvveis i mine uttalelser, dersom jeg hadde sagt rett ut hva jeg mente om både det ene og det andre!
Den unge frøken fra Høyre, som fremførte sitt budskap, om hvilke prioriteringer vi i Holmestrand må ta, har nok sikker selv fått være med på leierskole. Men spørsmålet er allikevel, om en fremadstormende Høyrepolitiker hadde tid til å prioritere dette, da slike eskapader nok ville tatt fokus vekk fra den teoritiske delen og basisfagene i skolen! Men det kan jo hende at hun den gang, før hun var fullt utlært i "prioriteringens" kunst, var som Ole Brumm og sa: "Ja takk, begge deler!"
Tilbudet i svømmehallen ble også rasert i siste bystyremøte! Det var ikke nok å tjene på å gi dette tilbudet til Holmestrands befolkning. Nei, nå skal det spares, det som spares kan, og så får hver især klare seg, som best han eller hun kan! Har man ikke bil og penger på kistebunnen, slik at Holmestrandsfolk kan "prioritere" å dra utenbys til mer lukrative svømmehaller og badeland, får enkelte av oss, klare seg med en dukkert på Dulpen, når været tillater det.
Forresten, isbading skal jo være så sunt har jeg hørt, så det kan jo hende at det er god økonomisk
politikk i at svømmehallen mer eller mindre stenges. Hopper vi, les arbeidsfolket, til sjøs en høst- eller vinterdag, kan det jo hende at de aller fattigste av oss, med uføretrygd, drukner eller fryser i hjel, og dette ville jo lette på budsjettet, og sette fart i helsekøen. I følge rådmannen er det jo for mange av oss her i Holmestrand med skavanker og lyter!
Vi, syke, gamle og uføre bidrar ikke med noe positivt allikevel, vi er egentlig bare utgifter, plunder og heft, og slikt kan de ikke ha i en by tuftet på "Sørvis, Trivsel og Stolthet"! Jeg husker en gang, for lenge, lenge siden, før vi fikk Lotto og millionlønninger. Det var den gangen vi var et fattig, men optimistisk lite land, med evnen til å dele med hverandre.
Og tenk, det var enda mens vår olje og "rikdommen" lå godt gjemt under havets bunn! Det var den gangen arbeidsfolk var stolte over å være nettopp det: Arbeidsfolk! Det var den gangen vi gikk på Holmestrand folkeskole, uten en bekymring om det fantes lærerkrefter, om vi fikk materiell eller om vi skulle få dra på tur! Det var den gangen vi gikk med aviser etter skoletid, leita etter tomflasker så vi kunne få kommet oss på Biorama kino, og i tillegg ha 10 øre til overs, slik at vi kunne kjøpe et duppa rundstykke i kiosken til fru Tannberg. Det var den gangen vi akte kjelke i Kleiva, slo ball i Bekkegata, leika i stasjonslia og var fornøyd med det lille vi hadde! Det var den gangen, før så godt som alle ble grepet av begjær etter mammon!
Det var den gangen Holmestrand var slik det står i Holmestrandssangen: En liten vennlig by!
Thove Bringaker