Nå får befolkningen i Melhus endelig en søndagsåpen butikk, dvs. ei såkalt "Brustadbu." Brustadbua er betegnelsen på søndagsåpne forretninger, som fikk navnet etter daværende kommunalminister Sylvia Brustad (Ap) da bestemmelsen ble vedtatt i 1998. Bestemmelsen innebar en begrensning på maksimalt 100 kvm med mat i hyllene på søndagsåpne butikker. For befolkningen i Melhus er dette i mine øyne et fremskritt, en mulighet for en enda mer fleksibel hverdag.
Men samtidig er jo Brustadbua allerede utdatert og det er på tide å stille spørsmål om Brustadbua nå bør få hvile i fred. Brustadbua gir for dårlig tilbud og utvalg til forbrukerne. Folks forhold til arbeid og fritid har endret seg mye de siste årene. Folk jobber på ulike dager og til ulike tider. Når folk har fri varierer veldig og de må derfor kunne få bestemme selv når de vil handle.
Jeg tror at for mange er søndag en langt bedre handledag enn for eksempel lørdag. Selv syntes jeg det var spesielt hektisk med lørdagshandling da vi hadde småbarn. Etter en hektisk uke, med levering i barnehage og skole, full jobb og arrangementer på kveldstid, hadde det vært langt bedre med en rolig lørdag enn en rolig søndag.
Vi vet at LO er skeptisk til dette, men forhold som berører de ansattes arbeidsforhold hører ikke hjemme i debatten om åpningstider. Ansatte sine arbeidsvilkår skal selvsagt, også med søndagsåpne butikker, ivaretas i arbeidsmiljøloven. Søndagsåpne butikker gir ellers også muligheter for ungdom til å få sin første jobberfaring, oftest en verdifull erfaring. Diskusjonen om arbeidstider bør altså også innebære diskusjoner om å få slippe til flere i arbeidslivet.
Nå må Stortinget gi oss tilgang til matvarer også på søndager, utover disse maksimalt 100 kvm som loven har gitt oss tilgang til de siste 15 år. Vi i Venstre rir ikke gamle prinsipper, vi setter folk først!
Trykt i Trønderbladet 8. desember