Det planlegges nå for dobbeltspor og tredobling av gods- og persontrafikk i høyere hastigheter. Jernbanen vil framover by på større utfordringer som en fysisk hindring og et miljø- og støyproblem. Løsninger som velges må tilpasses denne virkelighet av hensyn til kommende generasjoner og byens utviklingsmuligheter.
Jernbanen lagt i tunnel gjennom Hamar vil på en bedre måte tilfredsstille de reisendes behov for kortere reisetid og for en sentrumsnær stasjon med god tilgjengelighet og med et godt samspill mellom tog, buss og bil. Hamar får Mjøsas strandlinje tilbake, byen blir mer attraktiv for turistene og byen blir triveligere å bo i. Eksisterende jernbaneareal blir fristilt til boliger og næringsbygg. Hamar kommune vil øke næringsgrunnlaget. I juni 2012 ba et enstemmig kommunestyre om at Jernbaneverket kun skulle utrede tre tunnelalternativer. Dette var et svært tydelig signal, men “stillheten” etterpå er urovekkende. Hamars viktigste sak vinnes ikke uten sterk og tydelig entusiasme og aktiv medvirkning og påvirkning. Vi er inne i en avgjørende fase.
Det er jernbanemuseet i Hamar som skal ta vare på og formidle jernbanens historie. Museet er idag kunstig plassert og i isolerte omgivelser. Gjennom fredning av gamle verkstedshaller på stasjonsområdet er grunnlaget lagt for å utvikle et “nytt” fantastisk museum i sitt rette miljø og i sentrum. Tertitten kan kanskje kjøre på trikkespor mellom museet og Skibladnerbrygga. Gammel idyll med lapskaus og Hamar-pils kan gjenskapes og hele konseptet blir en turistattraksjon av dimensjoner. Og dette er bare en del av en hel innsjø som åpner seg når jernbanen er fjerna fra strandsonen mot Mjøsa.
Opplevelsen av kjøreledninger og rustne spor midt i sentrum, parkerte og taggete vogner på et tredje spor over brygga over Koigen og ei enslig jernbanevogn på Stortorget skaper ingen positive assosiasjoner til begrepet “jernbaneby”. Med en ny infrastruktur og et oppgradert museum vil Hamar være jernbanebyen såvel i ny som i gammel tid.