Appell mot oljeboring i Lofoten, Vesterålen og Senja

Sist lørdag ble det arrangert vardebrenning på Hitra for å markere motstand mot oljeboring i Lofoten, Vesterålen og Senja. Hitra Venstres Audun N. Liland holdte en appell for ca 30 oppmøtte der han argumenterte mot oljeboring. Vi publiserer appellen i sin helhet her for å dele også med de som ikke hadde anledning til å møte opp.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 11 år siden.**


APPELL MOT OLJEBORING I LOFOTEN, VESTERÅLEN OG SENJA

Kjære alle sammen, takk for at dere har kommet for å vise deres motstand mot oljeboring i Lofoten, Vesterålen og Senja. For det er det det er snakk om. Når man nå opererer med begrepet «konsekvensutredning» så er det rett og slett en penere måte å pakke inn «vi ønsker å bygge oljeinstallasjoner i Lofoten, Vesterålen og Senja».

Jeg vil også rette en takk til dere lokalt som har dratt i gang denne aksjonen her på Hitra. Viktigheten av å vise at også vi her på kysten av Trøndelag, forholdsvis langt fra Lofoten målt i kilometer (55mil) eller nautiske mil (over 290), tross denne avstanden er vi nært knyttet sammen. Fiskere fra Trøndelagskysten har i lang tid dratt til Lofotfisket — vi har folk der nå. Gjennom kystfart, handel, fiske og kystkultur er vi tett knyttet sammen, og vi er her i dag for å vise solidaritet med Lofoten, Vesterålen og Senja ved å tenne en varde.

En ildvarde, eller rettere sagt en vete, har i historien blitt brukt for å markere ufred — helt fra Håkon den gode regjerte på 1300-tallet frem til Christian kvart og opp mot 1814, og det det også finnes dokumentasjon på at de ble brukt mye tidligere. Når ufred truet så ble vardene bemannet, og ved et eventuelt angrep ble bålene tent slik at meldinger kunne sendes over store distanser.

Vi hopper litt fram i tid. Lille julaften 1969 ble det funnet olje i Nordsjøen. Phillips Petroleum fant olje i et område som fikk navnet Ekofisk. Starten på oljeæraen.

Og la oss nå tegne et bilde av dagens Lofoten, Vesterålen og Senja. Klart, blått hav. Sjarker på fiske med måker og lundefugl flyvende rundt. Høye, bratte, spisse og værbitte fjell som stuper ned i det blå havet. Turister som storøyde tar den naturlige skjønnheten innover seg. Skjønnhet som har gått tapt andre steder. Fiskevær, bygder og byer som klinger seg til landet, men samtidig alltid er rettet mot havet. For der ligger levebrødet som har vært livsgrunnlaget for befolkningen i over 1000 år. 3 av verdens største fiskebestander gyter i Lofoten. 4 % av all fisk som blir tatt opp årlig i hele verden er født eller oppvokst i området Lofoten/Vesterålen.

Derfor er vi er samlet her i dag for å tenne en varde. For å varsle om at ufred kommer. For å varsle om vi er klare! For å vise at vi sier nei til oljeboring i Lofoten, Vesterålen og Senja!

Det er ikke en enkel kamp for oss voksne. Vi ser og forstår behovet for næringsutvikling i Nord-Norge, en landsdel med som sliter med lavere verdiskaping enn resten av landet. Vi forstår at de ønsker seg en del av «oljekaka». De ønsker seg jobber og tilflytting. Vi kjenner til at distrikts-Norge blir avfolket. Vi har kjent det på kroppen lokalt også, selv om vi nå vokser. Vi forstår!
Men for å være ærlig, selv om verdiene ligger i havet utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja, så er det ikke disse områdene som vil tjene på å åpne for oljenæringa. Verdiskapinga skjer lokalt, men det først og fremst Stavangerområdet som vi få den største fortjenesten i form av arbeidsplasser. Faktisk kan regionen få en nedgang i sysselsetting når fisket forsvinner — For akkurat som «laushoinna og lausteinner»: Fiske og olje går ikke i lag!

For barn er det enklere; Blekkulf sier det så enkelt: «Alt levende henger sammen og vi er avhengige av hverandre.» Barn ser verdien av det som er rundt dem. Når mister vi voksne denne evnen?

Norge pusher et dop som verden må ha! Vi er en verden i rus. Ruset på olje. Og Norge tjener på verdens avhengighet. Vi har sett en velstandsøkning de siste 20-30 årene som mangler historisk sidestykke. Og mye vil ha mer, som unger ved godteskålen.

For å sette det i perspektiv. Våre naboland har også hatt en god velstandsøkning, til tross for at de ikke har olje. Hva er det som gjør oss så forskjellige? Jo, vi klarer ikke å gi slipp på at vi har svart gull utenfor kysten vår.

Vi ønsker å være verdensledende på miljø og miljøvern, men CO2-kutt vil vi ikke ta hjemme. I stedet beror vi vår velstand på å bidra til økte CO2-utslipp i verden. Det er noe galt i den tankegangen. Vi er pålagt å ta vare på vår natur for våre etterkommere. Vi skal forvalte våre ressurser på en slik måte at vi har noe å overlevere til de som kommer etter oss. Ikke bare ressurser, men også landet vårt. Så lenge vi kan pushe vårt dop vil ikke verden komme seg ut av avhengigheten — vi vil ikke en gang prøve! Skal verden løse klimaproblemet må ¾ av de oppdagede olje-, gass- og kullreservene bli liggende under bakken. Det er på tide at Norge er sitt ansvar bevisst.

De største problemene som følge av CO2-utslipp rammer ikke Norge, men fattige land.

Langt herifra.
Langt fra nyhetene.
Langt fra vår bevissthet.
Langt fra vår samvittighet.

Alle faginstanser — Havforskningsinstituttet, Klima- og forurensningstilsynet og Direktoratet for naturforvaltning, har uttalt seg negativt til å åpne for konsekvensutredning av Lofoten, Vesterålen og Senja. Basert på sin forskning og fagbakgrunn sier de: Risikoen er for stor!

Fiskerne — Norges fiskarlag, Norsk kystfiskarlag, Fiskebåtredernes Forbund, Fiskekjøpernes forening og Fiskeridirektoratet har uttalt seg negativt til å åpne for konsekvensutredning av Lofoten, Vesterålen og Senja. Basert på sin lange erfaring med å være på havet i Lofoten, Vesterålen og Senja sier de: Risikoen er for stor!

Og la det være sagt: Å åpne for konsekvensutredning er det samme som å åpne for oljeleting.

For å sitere daværende olje- og energiminister Odd Roger Enoksen som i Stortinget i 2006 klargjorde hva som er poenget med en konsekvensutredning:

«En konsekvensutredning i henhold til petroleumsloven er de skritt man tar for å åpne et område for petroleumsaktivitet. I motsetning til det som representanten har sagt tidligere i debatten i dag, er det ingen eksempler på at man har foretatt en konsekvensutredning uten at områdene er blitt åpnet. Det er ikke uten videre gitt at alle de områdene man foretar konsekvensutredninger av, blir åpnet, men deler av disse områdene har i enhver sammenheng blitt åpnet. Så man har faktisk ingen eksempel på at man har foretatt en konsekvensutredning uten i neste omgang å åpne dette området for petroleumsaktivitet.»

Kunnskapen om havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja er allerede i dag god nok til å si nei til oljeleting. Hva skal vi da med en konsekvensutredning? Med den tilgangen vi har på olje står vil ikke forsking på energieffektivitet og alternative energikilder være like verdsatt som i en verden med oljemangel. Norges tilskudd til forskning er i dag på et lavmål. Vi har rett og slett for god råd til å bruke penger på å spare framtidas miljø.

Jeg hadde egentlig bestemt meg for å la partipolitikken ligge i dag, men vi vil møte motstand her i lokalsamfunnet også. Jeg skal ikke ta fra de meningene sine, men ei heller skal de få stå uimotsagt.

En lokalpolitiker på Frøya sa til meg: «Det finnes ikke et ufødt barn som vil tilgi oss om vi ikke sikrer fremtiden deres økonomisk når vi har sjansen.»
Og nå mener jeg det bør være mulig å argumentere uten å ty til argumentasjonsrekker som strengt tatt er som tatt ut fra talene til Ludvig Nessa og Børre Knudsen, men likeså kan vi spørre om det finnes ufødte barn som vil tilgi oss at ødelegger framtidas biologiske mangfold, levekår og miljø. Vi har rett og slett ikke råd til å gjøre feil her! Men vi har råd til å la oljen ligge

En Hitterværing sa: «Du kan ikke stoppe fremskrittet!»
Og om det kan kalles “fremskritt” å bruke opp jordas ressurser til å forurense er mildt sagt diskutabelt. Jeg vil påstå at det tvert om er et fremskritt å si nei til økt oljeutvinning og heller satse mye mer på utvikling av fornybare ressurser og energieffektivitet.
Fremskrittet er ikke kortsiktig.
Fremskrittet er langsiktig.
Framskrittet er ikke oljeboring i Lofoten, Vesterålen og Senja.

Min oppfordring er denne:
Ta opp pennen eller tastaturet og argumenter imot!
Bruk din stemme!
Bli hørt!

Vi kan ikke sitte stille og håpe det går bra — vi må ut og bli sett, bli hørt, bli forstått og bli regnet med!

Vi er ikke alene, vi er ikke få. Det er heller ikke slik at alle i de partiene som ønsker utbygging av Lofoten, Vesterålen og Senja er enige i partiets standpunkt – stå opp og bli hørt!

Og la det igjen være sagt: Konsekvensutredning er det samme som å åpne for oljeboring.

Bruk stemmen din fornuftig, og stå opp for det du tror og mener — for vi har ikke råd til å tape!
Derfor skal vi ikke tape!

Vi tenner en varde på Hitra i kveld, en varde som står sammen med varder langs hele Norges kyst.
En varde som lyser opp kysten og varsler at vi er klare til å kjempe.
En varde som varsler at vi skal bli hørt.
En varde som varsler at vi skal nå fram med fornuften.
En varde som varsler at Lofoten, Vesterålen og Senja skal vernes!

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 11 år siden.**