NHO og LOs valgkampsstøtte til enkeltpartier svekker demokratiet og lovliggjør korrupsjon, mener Morten Skåningsrud.
NHO og LO har åpenbare årsaker til å støtte enkeltpartier i deres valgkamp. Noen partier tar bedre vare på de enkelte forbunds verdier bedre enn andre. Derfor er det helt naturlig at de oppfordrer sine medlemmer til å stemme på partiene. Problemene kommer når det blir lagt penger på bordet.
I lønnsforhandlinger er stat og forbund forhandlingsmotstandere. I denne prosessen er det meget viktig at begge forhandlingsparter er objektive for å fatte den rette beslutningen. Når den parten som ønsker bedre betingelser (Forbundene/Organisasjonene) gir økonomisk støtte til den parten som skal sette begrensningene så forsvinner forhandlingsgrunnlaget og staten kan ikke lenger påberope seg å være objektive.
Hvis staten er subjektive forhandlingspartnere i en slik prosess, vil det i verste fall slå tilbake på medlemmene til organisasjonene.
Ved en unormalt hurtig lønnsvekst vil vi i Norge skille oss ytterligere fra våre handelspartnere. Noe som igjen påvirker norsk eksport og tusener av norske arbeidsplasser.
En annen mørkeside med økonomisk støtte fra fagbevegelser til politiske partier er at makten flyttes fra velgerne til organisasjonene. Flere medlemmer må organisere seg grunnet arbeidsplass. Hvem som organiserer den arbeidsgruppen er ikke frivillig. Når fagbevegelsen til den ansatte da velger å støtte et parti som den ansatte ikke ønsker å bidra til, så svekkes demokratiet.
Partier og fagbevegelser må jobbe tett sammen og bidra til bedre arbeidsforhold for alle. Det samme må handelsorganisasjonene og partiene gjøre. Dette er det vi bygger samfunnet vårt på. Men hold organisasjons-pengene unna politikken og la folk selv bestemme hvilket parti de vil støtte.
Morten Skåningsrud