Agderposten undrer seg over uttalelsen til prestenes talsmann om at det hører med til presteyrket å være tydelig når urett begås. Agderposten spør da om; Men begås det urett, når lov og politivedtekter er klare nok? Og når alle vil hjelpe tiggerne mer effektivt i sine respektive land?
Mener Agderposten at det ikke kan stilles spørsmål til om noe er rett eller galt så lenge det er nedfelt i lover og vedtekter? At rett og urett kun måles etter om reglene overholdes? Skal man ikke kunne stille spørsmål til innholdet i lovene, fordi det jo er en lov og da må det være rett? Eller eksisterer det også en moralsk målestokk og samvittighet?
Lover og vedtekter er ikke statiske størrelser. De avspeiler det gjeldende samfunnets etiske normer. Og normene er dynamiske. Det vil heldigvis alltid være uenigheter om hva som er rett og galt. Og dermed også muligheter for å diskutere, påvirke og endre. Det gjøres hele tiden.
Man behøver ikke gå til historien for å se at det daglig gjøres overgrep i lovens navn over hele verden. Men for å minne om et par historiske tilfeller vi alle kjenner — hva med Hitler Tyskland eller Stalins Sovjet for å nevne kun ett par legitime regimer i det mangfold man dessverre har å ta av. Heldigvis fantes det mange som mente at å følge loven var å begå urett mot mennesket i moralsk betydning. Sivil ulydighet var et av mange virkemidler som ble brukt mot nazistene under 2.verdens krig.
Uten å gå nærmere inn på om jeg synes det er rett eller galt å forby folk å sove ute i parker, gater eller biler, så mener jeg det er svært betenkelig av en avis, som nettopp skal innta en kritisk holdning til myndighetene og til maktovergrep, å undre seg over om man kan kalle noe en urett så lenge lover og vedtekter er klare nok?! Hva som er rett eller urett er heldigvis ikke noe en person skal bestemme eller definere, men noe som alle har rett til å mene noe om og kan være uenige i.
Uten sammenligning for øvrig vil jeg bare minne om Arnulf Øverlands strofe "Du skal ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv", fra diktet "Du må ikke sove" fra 1937.
Elin Lunde, Arendal Venstre