Helsesektoren i Norge er kilde til en debatt på tvers av ideologier, følelser og menneskesyn. Daglig ser vi debatten om offentlig versus privat helse både i debattforum, på sosiale medier og på tv. Splittelsen mellom de politiske fløyene er enorm. Sannsynligheten er derfor stor for at det er nettopp dette du kommer til å oppleve som den største forskjellen med en ny regjering.
Venstresiden står på sitt og vil ikke legge penger i foretak som tar ut gevinst på behandling av pasienter, mens høyresiden mener at vi ikke har spesielt stor valgmulighet utenom å benytte oss av de privates ekspertise. Her er de respektive partiene godt samlet i to forskjellige fløyer.
Da helsekøene har en stigende kurve, nye sykehus fylles opp raskere enn takten på nedleggelsene av lokalsykehusene og rapportene strømmer inn om mennesker som dør grunnet tabber og overbemanning ser jeg ikke nødvendigheten av å kommentere de rødgrønnes løsning på problemet ytterligere, men heller å fokusere på hva vi i Venstre mener kan gjøre at nettopp du skal slippe å vente den dagen du får kreft, blir sykemeldt eller opplever andre helsemessige problemer.
Prinsipper, meninger og ikke minst følelser blir ofte lagt til grunn i denne debatten og er i stor grad en demper for logisk tenkning. Alle fakta vi får på bordet er entydig og veldig enkle. Med dagens struktur klarer vi ikke å ta unna så mange pasienter som vi får inn. Helseforetakene får ramsalt med kritikk for å sprekke budsjetter, samtidig som pengene allikevel ikke strekker til. I samme åndedrag som AHUS får ramsalt kritikk, legges både Stensby og Aker ned av kritikkgiverne. Vi har i alt for lang tid fokusert på at det skal gå økonomi i Helsenorge, noe som igjen fører til at vi er faretruende nærme å sette en prislapp på menneskeliv.
Det får meg til å fatte følgende konklusjon:
Legg prinsipper, følelser og meninger til side — vi trenger hjelp, koste hva det koste vil.
Man kan si og mene mye om ideologien bak private helseforetak. Eskil Pedersen i AUF og Arbeiderpartiet er av de som mener ideologien bak disse foretakene er viktigere enn menneskelivene de redder. Dette mener han ikke bare om utenlandske, men også om de norske foretakene. Eksperter på kreft, hjerte- og karsykdommer, ekstrem fedme samt andre normale dødsårsaker er da lagt til side fordi man har et prinsipp om at det offentlige har ansvar for det norske folk sin helse.
Hva da når vi ikke klarer det ansvaret? — Er det ikke naturlig å be om hjelp fra de rundt oss da?
Jo, det er det. Egne prinsipper og selvforherligelse må legges til side i et forsøk på å bedre situasjonen i helsenorge. Dette er også en av hovedårsakene til at jeg valgte meg nettopp Venstre. Venstre er villige til å legge egen selvforherligelse til side og be om hjelp. Ikke bare er Venstre villige til dette, men vil også samarbeide med andre partier som har denne selvinnsikten. Det er ikke alt som kan løses i det offentlige og Venstre vil derfor:
-Sette strenge tidsfrister på behandling av sykdommer og skader. Hvis ikke dette kravet følges skal pasienten få muligheten til å benytte seg av privat helsesektor på statens regning. Dette er den beste måten å få ned helsekøer, samt gi pasienten en reell mulighet til å overleve helsekøer.
-Etterse at etter hvert som offentlig helsesektor får pusterom grunnet avlastningen fra privat sektor, gjennomføre en digitaliseringsreform i det offentlige velferdssystemet.
( Fax og 3.5 tommers disketter er et sentralt kommunikasjonsmiddel innen helsesektoren i dag).
Dette mener jeg er de viktigste virkemidlene vi kan gjøre for å bedre pasientenes hverdag, få bukt med helsekøer og ikke minst sørge for at mennesker ikke må ligge på gangen, dusjen eller andre steder som svekker verdighetsfølelsen til pasienten.
Morten Skåningsrud
Kommunestyrerepresentant Hurdal Kommune
Hurdal Venstre / Unge Venstre