Venstres med nøkkelen til redusert utenforskap i arbeidslivet

Venstre vil ha et samfunn som skaper så mange jobbmuligheter som mulig. Det er den store nøkkelen til et åpent og inkluderende arbeidsliv for alle. Jo bedre vil lykkes med dette, desto bedre vil vi også mestre overgangen til en mer dynamisk og innovativ økonomi.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 10 år siden.**

samhandlingsreform2

Foto: www.colourbox.com

Samtidig vil vi ha et arbeidsliv hvor hver enkelt har mulighet til å realisere mest mulig av sitt potensial, der stengslene mellom sektorer er brutt ned, og der det er naturlig å veksle mellom rollene som arbeidstaker, arbeidsgiver og det å drive sin egen virksomhet i løpet av en yrkeskarriere.

Hovedpunkter i Venstres arbeidslivsreform er:

Skatte- og trygdesystemer må sikre at det alltid lønner seg å jobbe. Minstefradraget for lønnsinntekter må økes.
Likestille arbeidsmiljøloven og tjenestemannsloven når det gjelder midlertidige ansettelser og myke opp begge lover når det gjelder adgang til kortvarig leie av arbeidskraft og midlertidige ansettelser inntil et halvt år. Samtidig stramme inn begge lover, slik at maksimal midlertidighet defineres til 2 år, mot 4 år i dag. Myke opp bestemmelsene i begge lover når det gjelder overtid, turnusordninger etc.
Myndighet til å gi unntak fra arbeidsmiljøloven underlegges kun Arbeidstilsynet. Regler og ordninger om at fagforening har vetomakt avvikles.
Alle ordninger som ikke er strengt definert som lønns- og arbeidsvilkår som naturlig ligger under forhandlingsinstituttet gjøres universelle. Konkret betyr det at ordninger som permitteringsregler, minstelønn, IA-avtalen gjøres universelle og ikke avhengig av fagorganisering og/eller tariffavtale.
Økt bruk av etter- og videreutdanning, for eksempel ved rett til skattefradrag både for bedrifter og enkeltpersoner. Økt satsing på skole og utdanningsinstitusjoner for å sikre et kvalitativt bra tilbud innen etter- og videreutdanning.
Gjøre det mulig for enkeltpersonsforetak å ansette "seg selv" etter de regler som gjelder for NUF. Det betyr en reell mulighet for likestilling mellom selvstendig næringsdrivende og vanlige arbeidstakere når det gjelder sosiale rettigheter.
Gjøre det lettere å ansette flere i egen bedrift. Det innføres halv arbeidsgiveravgift for inntil 5 ansatte for nystartede bedrifter i 3 år.
La den enkelte ta med seg sine pensjonsrettigheter uansett om en arbeider i det offentlige, private bedrifter eller driver egen virksomhet. Pensjonsprivilegier for særskilte sektorer og tariffområder må fjernes, samtidig som skattefradrag for individuelle forsikrings- og pensjonsspareordninger gjøres mest mulig like for alle.

Saltenpendelen på Nordlandsbanen slår ut buss og privatbil, men mangler stopp og frekvens for nærtra

Foto: E. Kantun 20©05.

Økt verdiskapning gjennom offentlig-privat samarbeid
Det skal i årene som kommer foretas store investeringer i offentlig sektor, for å møte utfordringene i skole-, omsorgs- og samferdselssektoren. Venstre er overbevist om at en rekke av disse oppgavene best kan løses gjennom et tett og forpliktende samarbeid mellom offentlig- og privat sektor. Offentlig — privat samarbeid skaper innovasjon og bedre løsninger, fordeler risikoen i utbyggingsprosjekter bedre og styrker fokuset på vedlikehold av offentlige bygg.

Sosialt entreprenørskap
Verdibasert, sosialt entreprenørskap vil gi flere mennesker mulighet til å skape et levebrød av sine hjertesaker, samtidig som det offentlige får tilført engasjement, entusiasme, individbaserte tilbud og en (kjærkommen) fornyelse og kvalitetsheving. Det offentlig kan ikke løse alt alene, og det er ikke bare de religiøse eller idélle organisasjonene som har et varmt hjerte. Sosiale entreprenører kan levere skreddersøm som utfyller systemene, gode småskalaløsninger til skole, helsevesen, barnevern og kriminalomsorg.

Statlige og kommunale innkjøpsordninger må tilpasses små aktører og gi dem reelle muligheter til å konkurrere om å levere kvalitet til offentlig velferd.

Mennesker

Foto: Microsoft

Verdiskaping, velferd og det menneskelige mål på fremgang
For Venstre er det enkelte menneske utgangspunktet for utvikling og fremgang. Det samme gjelder også for vårt syn på verdiskaping og velferd. Venstres næringspolitikk har derfor også et høyere mål for øyet enn kun økonomisk vekst og materiell velstand i tradisjonell forstand.

Venstre mener tiden er moden for å gi vårt overordede mål for både samfunnsutvikling og næringsutvikling et mer liberalt og menneskelig uttrykk. Det betyr at det er nødvendig å legge større vekt på mål som personlig frihet, menneskelig utvikling og selvrealisering, opplevd velvære og livskvalitet, trygghet basert på kompetanse og et åpent og inkluderende arbeidsliv, et mangfold av jobbmuligheter, muligheten til å ta makten i eget liv og foreta egne valg, samt muligheten til å verne om miljøet og mestre klimautfordringen. I den grad vi klarer å realisere disse målene tror vi også at robust og bærekraftig økonomisk vekst vil bli resultatet og et virkemiddel til å løse en rekke samfunnsutfordringer i fremtiden.

For Venstre finnes det ingen uovervinnelige konflikter mellom vekst og vern, eller mellom verdiskaping og klimaansvar, men snarere en mulighet til å forene begge med utgangspunkt i det enkelte menneskets eget mål for fremgang.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 10 år siden.**