Skjelstad spør om Regasa

Venstres stortingsrepresentant stiller spørsmål til helseminister Bent Høie om Tegist Regasa, 28-åringen opprinnelig fra Etiopia som nå er bosatt i en leilighet i Sjøgata. Hun fikk regning på 52000 kroner da hun fødte sin sønn på sykehuset. – Dette er en hjerteskjærende sak. Behandlingen av denne familien er grenseløst smålig og himmelropende unorsk. Venstres stortingsgruppe har også tidligere tatt denne problemstillingen opp med Helse- og Omsorgsdepartementet i forrige periode , sier Andre Skjelstad (V), stortingsrepresentant fra Nord-Trøndelag.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 9 år siden.**

André N. Skjelstad

Foto: Rune Kongsro

Mannen, Boranto Dika, kom til Verdal og senere til Levanger som kvoteflyktning fra Etiopia for 15 år siden. Han er i dag norsk statsborger, har fast jobb i 100 prosent stilling som reholdsoperatør i en kommunal stilling, samt at han flere ganger ukentlig jobber ekstra ved Kvam Agentur. Også parets to barn, tre år gamle Feneti og to måneder gamle Firaols, har norsk pass og statsborgerskap. Men mor har ikke fått opphold. Hun oppholder seg såkalt papirløs i Norge. Det er bakgrunnen for at hun har fått regningen på 52.000 kroner etter at hun fødde sitt barn på Sykehuset Levanger.

Spørsmålet har denne ordlyd:
Mener statsråden at norsk praksis og regelverk er godt nok sett i forhold til FNs kritikk og mener statsråden at våre aller mest sårbare kvinner skal betale for sin egen fødsel ved norske sykehus, og hvilke konsekvenser mener statsråden denne praksisen kan føre til for fattige rettighetsløse gravide kvinner og deres kommende barn?

Begrunnelse:
Aftenposten skriver i dag om en papirløs kvinne som har mottatt en regning på 52.00 kroner i forbindelse med at hun fødte på Levanger sykehus. Faren er norsk statsborger, gutten er norsk statsborger – men moren er papirløs. Det vises også til tidligere svar fra helseminister Anne Grete Strøm-Erichsen til Trine Skei Grande i tilsvarende sak 18.11.2011

Av svaret fremgår det: «Helse- og omsorgsdepartementet har i nylig utsendt rundskriv (I-5 2011) presisert at det uansett ikke kan kreves forhåndsbetaling for øyeblikkelig hjelp og for helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten som ikke kan vente. I tillegg er det bestemt at dersom pasienten ikke kan dekke utgiftene selv, skal de dekkes av vedkommende helseinstitusjon eller tjenesteyter. Loven pålegger med andre ord sykehuset å dekke behandlings- og forpleinings¬utgifter hvis pasientene ikke kan dekke utgiftene selv. Dette gjelder både utgifter til fødsel og utgifter til annen helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten»

Et ukjent antall mennesker kan av ulike årsaker ikke returnere til hjemlandet sitt. Flere helseeksperter frykter at en politikk som gir sykehusene anledning til å fakturere barnefødsler vil kunne resultere i at kvinnelige asylsøkere, som i utgangspunktet er en svært sårbar gruppe, vil skremmes til risikofylte handlinger og som kan være svært farlig både for mor og barn.

En slik politikk er kvinnefiendtlig og skaper en egen underklasse kvinner som tvinges til å utsette seg selv og barnet helse for unødvendig risiko.

Både Røde Kors og Legeforeningen mener Norge bør endre regelverket. De mener heller at vi bør gjøre som svenskene og slutte å sende sykehusregning til papirløse. Svend Mollekleiv påpeker at Norge flere ganger er kritisert av FN fordi mennesker i landet ikke får samme behandling når de er fysisk eller psykisk syke, og mener det er brudd på menneskerettighetene når det er ulike regler for helsehjelp.

Regelverket gir nå rett til helsehjelp når en kvinne skal føde, men dette blir ikke betalt. Dermed er retten til hjelp ikke reell fordi papirløse ofte ikke har råd til å betale selv. Frykten for kostnadene kan også hindre at de søker hjelp, mener leder av Legeforeningen

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 9 år siden.**