Ingen bør bli forbauset over at Rolv A. Amdal snakker varmt for sosialdemokratiet. At han er omtrentlig forbauser mange.
Både Namdalsavisa og Rolv A. Amdal skal ha ros for at de bidrar i å sette “Meninger” på trykk. Debatt og diskusjon er sentrale drivkrefter i samfunnsutviklinga. Vi skal stå opp for ytringsfriheten, men skal ytringsfriheten ha gode kår, må vi også bruke den.
Amdals kommentar har god timing, for sjelden har en regjering satt seg mer laglig for hogg som den “blåblå”. De har spilt opposisjonen god, og det er dumt hvis en skal ha ambisjoner. Men det skal de ha, de “blåblå”, de har reist overmodne og viktige saker på vegne av det framtidige norske samfunnet. Den forrige regjeringen var for feig og turte ikke. Hjelper det med nye fjes?
Så hvor er Amdals omtrentlighet? Vel, Amdal har et poeng i at den personlige(valg) friheten er en fanesak for de “blåblå”, men det forbauser at Amdal slenger på, i beste AP-stil, at det gjelder også det liberalistiske Venstre. Amdal bør vite at Venstre ikke er et liberalistisk parti. Så hvorfor gjør han det likevel?
Det er kanskje ikke så forbausende, for jeg har merket det en stund, særlig i sosiale media, at AP har økt skytset mot Venstre. Det er ikke bare rakettforskere som ser at Arbeiderpartiet søker ny samarbeidspartner etter neste stortingsvalg.¨
Hvorfor er ikke Venstre et liberalistisk parti? Fordi liberalistenes individualisme gir oss et samfunn av egoister som arbeider for å maksimere egeninteresser. Når den personlige frihet blir for stor, begrenser den andres frihet, den skader fellesskapet og miljøet.
Venstre er et sosialliberalt parti som vektlegger friheten i et fellesskap der det sosiale engasjementet og frivilligheten, sammen med den offentlige, skaper et trygt samfunn. Venstre er også et radikalt parti fordi det er viktig og nødvendig å tenke nytt, både nå og i framtida, for at alle, ikke bare folk flest, skal kunne ha trygge og gode liv i frihet.
Amdal tar virkelig sats når han freidig hevder at fellesskap, solidariske løsninger og velferdsstaten er et ektefødt barn av sosialdemokratiet.Saken er at mange av grunnsteinene i vårt velferdssamfunn, som syketrygd og alderspensjon, kan Venstre være stolte av. Uten ytre press og perioder med opposisjon hadde ikke reformviljen innad i AP vært der. Fornyelse har aldri vært sosialdemokratiets sterkeste kort. Å bygge land etter tøffe tider, er sosialdemokratiets gode egenskap. Å videreutvikle et moderne, sivilt samfunn, er en annen øvelse.
Einar Førde sa mye klokt, og i litt for stor iver hevdet han at ” alle er vi sosialdemokrater”. Jeg er enig med Amdal i at dette er ikke sant. Sosialdemokratiets fellesskap og velferdsstat er et system som søker å gjøre alle mest mulig like. For Venstre er velferdsstaten et middel som gir alle like muligheter. For Venstre har aldri systemet vært målet, men et middel for mennesker til å skape egne liv.
Liberaliseringen av arbeidsmiljøloven har skapt et voldsomt engasjement, men fagbevegelsen er ikke, som Amdal hevder, det samme som det norske fellesskapet. LO er en medlemsorganisasjon som jobber for sine medlemmer og sin faste plass i AP sitt sentralstyre. LO er en organisasjon med stor makt.
Å utfordre LO er viktig og nødvendig, men det betyr ikke at en verdsetter et partssammensatt arbeidsliv. Venstre ble etablert som en protest mot embetsstatens økende makt. Makten skal, om den er privat eller offentlig spiller ingen rolle, alltid utfordres.
Det er ikke sosialdemokratiet alene som er svaret. Det er en næringspolitikk som tar vare på privat norsk eierskap, på gründere, på maktspredning, på dem som trenger det aller mest og- ikke minst, satser på utdanning og forskning. Den norske velferdsmodellen er utenkelig uten den balansen som et sosialliberalt parti tilbyr.
Med hilsen
Geir Olav Knappe
Leder i Namsos Venstre