Det er stadig en debatt i Moss om hva som skjer med økonomien og dermed tjenestene til innbyggerne. Standpunktet fra partiene avhenger av om og når en er med i flertallet eller mindretallet og det faktum at det er valgår i år.
To eksempler: Noen har i denne perioden vært med på å vedta en rekke gode saker men mener nå plutselig at vi gjør for mye eller for lite avhengig av hva de selv ønsker å gå til valg på. Noen som i forrige periode var med på å legge grunnlaget for det som er gjort i denne perioden klager på at dette faktisk gjennomføres.
Venstre kan med hevet hode si at vi har vært med på å styre skuta i riktig retning. Vår grunnleggende prioritering om å sikre et bedre økonomisk grunnlag for framtida, er langt på vei innfridd. Kunne vi kommet lenger? Ja. Kunne vi gjort noe annerledes? Ja. Etterpåklokskap blir definert som den eneste sanne klokskap, så det er likevel all grunn til å være stolt over det vi faktisk har fått til.
I denne perioden har Venstre vært med på å gjennomføre en økonomisk innsparing som det forrige flertallet også la til grunn. Dette ble vedtatt gjennom et omstillingsprosjekt allerede i 2009 da det forrige styringsflertallet (Ap, SV og Rødt) ikke fikk godkjent sitt budsjettforslag av Fylkesmannen. Bystyret vedtok deretter et nytt budsjett hvor det ble konkretisert å gjøre endringer/innsparinger i tjenesteområdene.
Endringer som er gjort i tjenestene er derfor et resultat av et langsiktig felles arbeid fra alle partier i bystyret. Vedtaket de andre gjorde i forrige valgperiode er videreført av dagens flertall i denne perioden (Venstre, Høyre, FrP og KrF). Selvsagt er det ulike veier til målet og man kan kritisere hverandre for virkemidler og veivalg underveis, men målet har vært felles.
Resultatet er lik det Venstre gikk til valg på; Bedre kontroll på økonomien og nytt handlingsrom for investeringer og kvalitetsutvikling av tjenestene. Det store bildet viser også at tjenestene ikke har blitt svekket selv om det selvsagt også er enkeltområder som er rammet når prioriteringer er gjort.
I planene fra 2009 lå det også en varslet økning i eiendomsskatten som det store flertall i bystyret ønsket å unngå. De som da styrte (Ap, SV og Rødt) gjorde også et vedtak om det: «Den varslede økningen av eiendomsskatt i 2012 skal forsøkes unngått.» Dette ble fulgt opp av Venstre og de andre partiene i posisjonen fra 2011, noe de tre nevnte partiene har kritisert oss for. Her kan jeg også presisere at Ap har stått på linjen fra 2009. De har i sine budsjettforslag i denne perioden holdt seg til nivået på eiendomsskatt fra 2010.
I store trekk er det derfor fire partier som har valgt samme nivå for eiendomsskatt; Høyre, Ap, Venstre og KrF. Denne linja har også FrP vært med på fram til årets budsjett men nå er de tilbake på prinsippet om å fjerne den på en-to-tre. De to resterende partiene, SV og Rødt, har systematisk i denne perioden prøvd å øke den med flere titalls millioner.
Budsjettene viser liten forskjell på det tjenestenivået Venstre, Høyre, FrP og KrF har vedtatt og det Ap har foreslått i denne perioden. I realiteten er det derfor ikke grunnlag for å si at tjenestenivået og omfanget ville vært vesentlig forskjellig. Men det er selvsagt enkeltsaker man er uenig om. Siden det er disse som ofte er omtalt i media kan det likevel ha dannet seg et bilde av stor uenighet i bystyret selv om realiteten er en annen.
Bystyret har med stort flertall lagt seg på den linjen Venstre gikk til valg på. En moderat bruk av eiendomsskatt sikrer god kvalitet på tjenestene og mulighet til å investere i nye behov for framtida. Bruker vi eiendomsskatten til å dekke investeringer kan vi klare driften av tjenestene med kommunens ordinære inntekter. Denne modellen går Venstre igjen til valg på for neste periode.