Kapittel 3: Utdanning og forskning

Unge Venstre

Videregående skole

I Nordland har vi 17 videregående skoler, og den videregående skolen er et av de viktigste ansvarsområdene til fylkeskommunen. For skolepartiet Venstre er utdanning et høyt prioritert felt, og vi har politikken som vil bidra til å redusere frafall og få flere til å fullføre utdanningsløpet sitt med gode resultat.

Det store frafallet i videregående opplæring krever en ny og helthetlig ungdomspolitikk som favner hele mennesket, og ikke bare skoleeleven. Folkehøyskoler kan være et viktig bidrag i så måte gjennom å skape arenaer der ungdom kan utforske og modne sine interesser og evner både på det personlige plan, og som borger i Norge og verden for øvrig. Nordland Venstre vil arbeide for etablering av folkehøyskole med vekt på friluftsliv og naturvern i Valnesfjord, og videreføring av folkehøyskoler andre steder i fylket.

 

Venstre vil:

  • gjøre det mulig for folkehøgskoler å videreutvikle skoleslaget innenfor forutsigbare rammer
  • rask oppfølging av elever med udokumentert fravær
  • tett skole-hjem-samarbeid også i videregående skole
  • styrke rådgivningstjenesten
  • styrka samarbeid mellom og tilstedeværelse av skolehelsetjenesten, PPT, NAV og barnevernet i skolen
  • at elever som bor på hybel følges opp sosialt og helsemessig
  • at borteboende elever i videregående opplæring kan ha fastlege både på skolestedet og hjemstedet
  • tett samarbeid mellom videregående skoler, arbeidslivet og høyere utdanning
  • at elever som har fått opplæring i samisk i grunnskolen får reell mulighet til denne opplæringa også i videregående skole

 

Yrkesfaglig utdanning

Venstre vil vurdere struktur og innhold i samtlige studieprogram basert på erfaringene høsta gjennom Kunnskapsløftet. Grunnmodellen i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene med to år på skole og to år i lære fungerer godt for mange elever og i mange yrkesretninger, men ordninga fungerer ikke for alle.

Venstre vil:

  • ha ei evaluering av 2+2-modellen (to år på skole, 2 år i lære)
  • opprette tekniske allmennfag (TAF)
  • at videregående skole og næringslivet samarbeider om stillinger som er deltid i skolen og deltid i næringslivet, gjerne også med mentorfunksjon for lærlinger
  • at kommunene og fylkeskommunen skal ta inn flere lærlinger
  • at det skal være mulig å ta påbygging til studiekompetanse over to år
  • ha skolegårdsbruk ved landbruksutdanningene i fylket (Kleiva, Vefsn)
  • sikre gode støtteordninger for bedrifter som tar inn lærekandidater

 

Studieforberedende utdanning

Framtidige forskningsmiljø og kunnskapsbaserte næringer og tjenester krever sterke miljøer innen allmennfag. Nordland er et eksportfylke og næringslivet etterspør språkkompetanse. Venstre vil øke satsninga på opplæring i 2.fremmedspråk på nivå III.

Venstre vil:

  • fortsatt arbeide for at flere velger realfag
  • øke satsinga på fremmedspråk på nivå III
  • legge til rette for at elever kan ta fag på høyere nivå hvis de ønsker det

 

Generasjon digital

Nordland fylkeskommune har for lengst innført skole-pc i den videregående skolen. I dag er datamaskinen «penn og papir» for elever flest. Venstre vil sikre oppdaterte digitale verktøy i skolehverdagen og vi vil at kunnskap om bruk av slike verktøy blir en større del av lærerutdanninga og praktisk-pedagogisk utdanning. Brukt på riktig måte kan digitale verktøy forenkle hverdagen for både elever og lærere, og bidra til variert og tilpassa undervisning.

 

Høyere utdanning og forskning

Forskning foregår ikke bare ved universiteter og høyskoler. Også forskningsinstituttene og næringslivet er en viktig del av norsk forskning. Derfor er det viktig å satse på hele spekteret av institusjoner og samtidig legge til rette for økt samspill mellom de forskjellige aktørene, både offentlige og private.

 

Fylkeskommunen som medspiller for høyere utdanning i fylket

 

Nordland har store muligheter innen fornybare ressurser, både i havet og på land. Nordland Venstre vil støtte opp under tiltak som møter Nordlands behov for kompetanse og arbeidskraft på disse feltene. Konkret betyr dette at vi vil prioritere forskning og utdanning retta mot delene av næringslivet med klarest mulighet for vekst og utvikling uten at det går på bekostning av bærekraftig ressursutnyttelse.

Nordland har også behov for relevant kompetanse særlig innen utdanning og helse. UIN sin desentraliserte struktur med campuser på Helgeland og i Vesterålen bør derfor styrkes ytterligere.

Fylkeskommunen har en tilretteleggerrolle for samarbeid mellom forskningsmiljøene og offentlige tjenesteytere (som skolesektoren, eldreomsorgen og NAV) for å videreutvikle kompetansemiljøene i offentlig sektor, forebygge frafall i videregående opplæring og satse på ungdom og psykisk helse.

Universitetet i Nordland har høy grad av internasjonalt samarbeid, dette er noe som bør videreføres og styrkes.

Nordland Venstre går inn for at Nordland Fylkeskommune skal fortsette sitt tette og gode samarbeid med universitet og forskningsmiljøene i landsdelen, både gjennom direkte støtte til vitenskapelige stillinger og kobling mellom næring og forskning (for eksempel: DA-midler, VRI).

 

Vi trenger, kort oppsummert, kunnskap for velferdsstaten og framtidig regional utvikling.

Venstre vil:

  • øke den norske forskningsinnsatsen til 3 prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP) innen 2020 og sikre solide grunnbevilgninger til universitet og høyskoler
  • i samarbeid med industrien gi støtte til ett professorat og tre stipendiater innen forskning på omstilling til lavutslippsamfunnet ved UiN
  • videreutvikle Russlandsamarbeidet ved UiN, både innen forskning og utdanning, særlig innen sosiologi og statsvitenskap (demokratistudier)
  • være en sentral samarbeidspartner for satsing på innovasjon i offentlig sektor ved UiN og Nordlandsforskning
  • støtte desentraliserte utdanningsopplegg fra universitetene som har som formål å gi et distrikt eller en hjørnesteinsbedrift flere fagfolk.
  • styrke satsninga på fjernundervisning og desentralisert undervisning.
  • bygge ut fagskoletilbudet slik at det åpnes muligheter for formell videreutdanning i flere yrkesfag gjennom et utvida samarbeid mellom offentlig og privat sektor.
  • utvikle fleksible overganger mellom fagskole og høyere utdanning.
  • sikre et opplæringstilbud for alle som faller utenfor det ordinære arbeidslivet, herunder også asylsøkere.

 

Forholdet mellom kunnskap og næringsutvikling

Kompetanse og forskning på samspillet mellom naturressurser, demografi og næringsstruktur er nøkkelen for en fortsatt robust og attraktiv region.

Nordland Venstre ønsker å legge til rette for økt samarbeid mellom næring og forskning for å stimulere til grønn vekst og omstilling til lavutslippssamfunnet. Nordland Venstre vil støtte opp under bærekraftig videreutvikling av nordområdene, med havbruk, fiskeri, mineraler, skipsfart, reiseliv og landbruk som viktige satsingsområder.

Forskning foregår ikke bare ved universitet og høyskoler. Derfor er det viktig å satse på hele spekteret av institusjoner og samtidig legge til rette for økt samspill mellom de forskjellige aktørene. Utenom om Universitetet i Nordland vil Nordland Venstre trekke frem Bioforsk Nord Tjøtta, som blir en del av NIBIO i 2015. Et framtidsretta landbruk i vid forstand er en viktig pilar. Nettopp fordi forskingsmiljøet ved Bioforsk Nord Tjøtta jobber svært konkret med det grønne skiftet, vil Nordland Venstre jobbe for styrking av dette miljøet.

Venstre vil:

  • bidra til å styrke den næringsretta forskninga over statsbudsjettet. Dette er spesielt viktig for Nordlands framtidsscenarioer.
  • gi bedrifter større adgang til direkte fradragsføring for FoU.

 

Studiekvalitet og studentvelferd

Utdanningsinstitusjonene skal tilby undervisning av høy kvalitet. Den skal være forskningsbasert, og det må stilles krav til pedagogisk kompetanse og fagkompetanse minst tilsvarende avsluttet mastergrad hos alle som underviser.

Studentsamskipnadene, som skal være styrt av studentene selv, skal fortsatt ha det utøvende ansvaret for velferdstilbudet til studentene, inkludert helsetilbudet.

Venstre vil

  • gi ekstra midler til fremragende undervisningsmiljøer for å motivere til økt satsing på undervisning.
  • prioritere flere studentboliger årlig med 50 prosent statstilskudd særlig ved en del av de desentraliserte campusene.
  • gi studenter rett til å ha én fastlege på hjemstedet og én på studiestedet.
  • bedre vilkårene for studenter med barn gjennom å bidra til et nasjonalt løft for studentbarnehagene og 12 måneders studiefinansiering for studenter med barn.

 

 

 

 

 

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 9 år siden.**