Venstre mener psykiske helsetjenester ikke kan stykkprisfinansieres

Foto: colourbox.com

Når tid, tilstedeværelse og relasjon er en del av behandlingen kommer markedsøkonomiske prinsipper med stykkprisfinansiering til kort. Venstre mener derfor psykiske helsetjenester i større grad bør løsrives fra innsatsstyrt finansiering. Dette skriver Maria Serafia Fjellstad og Anita Mikalsen om i denne kronikken:

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 9 år siden.**

Når innbyggere tildeles tjenester i Harstad i dag brukes en modell som kalles innsatsstyrt finansiering, som er en form for stykkprisfinansiering. Dette er et av virkemidlene i New Public Management; et vidt begrep som beskriver en rekke reformer innenfor offentlig sektor siden 1980-tallet. Målet er økt effektivitet i offentlig sektor, med samtidig økt myndighetskontroll – utfra markedsøkonomiske prinsipper. Utfordringen er at resultatstyring og stykkprisfinansiering ofte i større grad baserer seg på det som kan tallfestes enn det som ikke kan det, og kvantitet teller gjerne mer enn kvalitet. Innsatsstyrt finansiering mangler også insentiver for å prioritere forebyggende helsearbeid. Venstre mener psykiske helsetjenester i større grad bør løsrives fra innsatsstyrt finansiering.

Vår tanke er at betydningen av relasjonen i møte med fagpersoner påvirker utfallet av behandlingen og hjelpen som gis. Grunnlaget for tildeling av helsetjenester er ofte basert på diagnoser – og tildeling gjøres av koordinerende enhet. Denne organiseringen forutsetter deretter at fagpersonene som utøver tilbudet til brukeren i sitt samarbeid kontinuerlig evaluerer tjenestene og rapporterer til koordinerende enhet, som igjen skal vurdere og godkjenne eller avslå behov. Denne kjeden skaper økt administrasjon, som spiser fra tiden for direkte kontakt med brukeren. Der hvor relasjonene er essensielle for utfallet av behandlingen vil dette også svekke resultatet. Der hvor tid og tilstedeværelse kan være behandling og hjelp i seg selv, er diagnosebasert stykkprisfinansiering til hinder for optimal oppfølging. Det markedsøkonomiske systemet og brukernes behov for å bli sett som en helhet går ikke i hop. Og om hjelperne går systemet i møte, tilpasser seg, og gir slipp på faglighet, etikk og kunnskapsteori for å ta imot markedsøkonomiens prinsipper: så sager de den gren de sitter på.

Ved å bare se psykiske diagnoser og utøve avgrensede primæroppgaver rundt brukeren vil tilnærmingen bli for intensjonell – og vi mister kompleksiteten, helheten og den utvidede forståelsen. Dokumentasjon er nødvendig for å sikre rettssikkerhet for den enkelte og likebehandling, men vi stiller spørsmål ved om det er rett at administrasjon tar mer og mer tid, og mindre tid går til de faktiske møtene mellom hjelpere og brukere.

Fagpersonene må få mer tillit til å gjøre egne vurderinger av behovet til de de skal yte helsetjenester til; særskilt der tid, tilstedeværelse og relasjon er en del av behandlingen. Venstre mener dette ikke er forenelig med stykkprisfinansiering av tilbudet til pasienter med psykiske lidelser.

 

Maria S. Fjellstad (ordførerkandidat for Harstad Venstre)

Anita Mikalsen (10. kandidat for Harstad Venstre)

 

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 9 år siden.**