Leserinnlegg av Per A. Thorbjønsen (V), ordførerkandidat og Iselin Nybø (V), stortingsrepresentant, publisert i Stavanger Aftenblad.
Utdanningsforbundets leder, Ragnhild Lied, utfordrer i en kronikk i mandagens avis Venstre på hvorfor vi ikke støtter minstenorm for lærertetthet, og skaper inntrykk av at vi ikke ønsker oss flere lærere. Der tar hun feil. Det må ikke være noen tvil om at Venstre vil ha flere lærere i skolen.
Vi har for få lærere i skolen i dag, og vi trenger enda flere i årene som kommer. SSB har estimert at vi kan komme til å ha en underdekning på ca. 11 000 lærerårsverk i 2020. Det er åpenbart at vi trenger økt rekruttering til læreryrket. Når Venstre er kritisk til en minstenorm for lærertetthet er det fordi vi ønsker å gi kommunene frihet til selv å fordele lærerressursene mellom skolene og fordi vi er redde for at man må ansette ikke-kvalifiserte lærere for å oppfylle normen.
I dag er det flere tusen ansatte i skolen som mangler godkjent lærerutdanning. Det gjør Venstre noe med. I budsjettforliket med regjeringen og Krf kjempet vi gjennom 50 mill. til stipend for kvalifisering av ansatte i undervisningsstillinger som mangler godkjent lærerutdanning. 755 ansatte i skolen har nå fått stipend. Men det er flere som ønsker stipend, og vi vil derfor jobber for en utvidelse av stipendordningen. Videre har vi bidratt til et betydelig løft for etter- og videreutdanningen av lærere
Lied viser til at lærertetthet har vist seg å ha stor og varig betydning for elever med lærevansker, elever med innvandrerbakgrunn og elever fra ressurssvake familier. Det er vi helt enige i. Disse elevene er imidlertid ikke likt fordelt mellom skoler og klasser. I dag har kommunene mulighet til å styrke svake skoler med flere lærerkrefter og med dette bidra til utjevning av forskjeller. Denne fleksibiliteten frykter Venstre forsvinner med en minstenorm.
Men det må ikke herske noen tvil om at vi ønsker flere lærere i skolen. Derfor har vi også fremmet forslag i Stortinget om tiltak for å rekruttere flere lærere fra andre yrker, beholde lærere som er i skolen i dag og rekruttere lærerutdannede til å ønske seg arbeid i skolen. Mange lærere er i dag i andre yrker. De må vi lokke tilbake. Videre må vi tilby kvalifiseringsstipend til fagpersoner som ønsker seg til skolen men som mangler noen fag for å bli kvalifisert. For et løft det ville vært for realfagene om vi fikk lokket flere ingeniører til skolen.
Venstre har videre vært opptatt av å gjenreise respekten for læreryrket. Vi ønsker blant annet en femårig masterutdanning, vi vil ha en sertifiseringsordning for lærere, vi lover 500 mill kr mer til videreutdanningstiltak for lærere, vi vil tilby flere karriereveier for lærere og vi vil ha en bedre oppfølging av nyutdannede lærere. For Venstre er læreren den viktigste faktoren i skolen, og skolen er den viktigste institusjonen i samfunnet. Læreren bidrar til å gi barna våre muligheter til å utvikle sine ferdigheter, og har en helt sentral rolle i arbeidet med å bygge fremtidens Norge.
Derfor er også vi opptatt av at lærerne må få mer tid til å være lærere. Det trengs en opprydning i skolebyråkratiet, og det må frigjøres mer tid til undervisning og individuell oppfølging av den enkelte elev. Videre må lærerne få større frihet til å bruke sitt profesjonelle skjønn. Lied underbygger sin argumentasjon mot Venstre ved å bruke sitater fra Frp og Høyre. Venstres skolepolitikk står imidlertid på egne ben og det må ikke være tvil om at Venstre står fremst i kampen for lærerne.