Dette førte til at flest mulig ruspasienter skal gjennom et behandlingsløp på kortest mulig tid, til en billigst mulig penge. Da Gahr Støre før Stortingsvalget for to år siden, proklamerte at det aldri har blitt behandlet så mange rusavhengige og pasienter med psykiske lidelser som er blitt gjort de siste to årene, glemte han å si, og ble ei heller ble konfrontert hva som lå bak de tallene han skrøt av. Det er ikke rart at behandlingstallene blir høye når det i realiteten dreier seg om polikliniske konsultasjoner på DPS to ganger i måneden, innimellom sjeldnere. Man får mange pasienter gjennom et slikt opplegg, raskt, med tre kvarter med en terapeut en gang i måneden. Kvaliteten på behandlingen er det derimot ingen spørsmål ved.
I dag er det et mangfold av behandlingsopplegg og institusjoner, alle svært ulike og sprikende i formen å behandle på. Alle fremhever at sitt opplegg er det beste. Vi har ikke kommet lengre i 2015, enn at det benyttes ulike terapeutiske tilnærminger og svært ulike behandlingsmodeller for de rusavhengige. Det finnes i dag ingen standardiserte behandlinger og prosedyrer som det gjør i somatikken og til en viss grad psykiatrien.
Gjøvik har fått et relativt bra tilbud til rus-pasientene, spesielt etter at rusomsorgen har blitt omorganisert. Blant de såkalt tilrettelagte tjenestene samlet under en paraply, er ruskonsulentene i NAV, psykisk helsearbeid, STYRK-ettervern og en miljøtjeneste i turnus. I tillegg har vi DPS (LAR + rusmiddelteamet) Dette dreier seg tildels om ulike pasientgrupper med ulike behov, men det virker som at samarbeidet på tvers av disse tjenestene kan føre til bedre og mer koordinerte tjenester for pasientene. Når en ruspasient har vært til langtidsbehandling, gjelder samhandlingsreformen når pasienten skal tibake og bosettes i kommunen. Dette stiller store krav til kommunene.
Gjøvik kommune, på systemnivå; fikk så sent som i juni 2014 hard kritikk fra Helsetilsynet/Fylkesmannen for å ikke gi et tilstrekkelig tilbud til pasienter med psykiske lidelser og samtidig langvarig rusavhengighet. I følge rapporten har Gjøvik kommune over 60 personer i LAR og ca 50 som ikke oppfyller kriteriene til LAR (hvor de fleste trolig burde fått tilbud om såkalt lavterskel LAR, medikamentell behandling i inntil 1 år for skadereduksjon og for å øke sjansen for å nå fram til LAR-behandling, tannstell med mer). Alt for få har fått tilbud om IP (individuell plan). Legger vi til at Gjøvik kommune ved Boligstiftelsen sliter med å framskaffe egnede boliger, både for rusavhengige og særlig de som har vært igjennom avrusing, så virker det å være et potensial for å gjøre tilbudet til de mest sårbare her både mer verdig, og behandle enda fler.
Vi er derimot så heldige i Gjøvik kommune at vi har et svært så velfungerende ettervernstilbud til pasienter som har vært i behandling, Styrk, per i dag med tre ansatte. De er ambulante, og har felles samlinger to ganger i uka, med varm mat, og nulltoleranse for rus. Samtidig finnes et lavterskeltilbud gjennom Kafe Kampen. Likevel er det en del som må på plass før rusbehandlingen er tilfredsstillende, blant annet flere tilrettelagte boliger. Bolig er viktig for å komme i posisjon til et bedre liv. I tillegg trengs tilbud om fysisk aktivitet som for eksempel Stolpejakten eller gatefotballag, og ikke minst må flere få utarbeidet en individuell plan.
Venstre skal være et parti som tar de rusavhengige på alvor, med en human ruspolitikk. Venstre skal rive ned fordommer, og vi vil skape gode holdninger. Gjøvik Venstre vil stigmatiseringen til livs. Vi bør alle huske at de som sliter med rus, er helt alminnelige medmennesker, med masse ressurser, og disse bør en vite å ta vare på.