Det som har skjedd i Verdal etter valget er vanskelig å forstå.
Slik ser jeg det: Velgerne har ganske tydelig sagt ifra at de ønsker et skifte av politisk ledelse. Ap og H hadde en tilbakegang på 7 % til sammen. Sp hadde meget stor framgang på 12,4 %. Marit Voll hadde stor støtte i eget parti med 621 personstemmer og flest slengere med 106. Til sammenligning hadde sittende ordfører 382 personlige stemmer og kun 10 fra andre parti som stemte på han.
Høyre kom på vippen med kun 3 representanter, en tilbakegang på 1. Sp tok tidlig initiativet til å sondere muligheten til å få til et politisk skifte. Dette invitten avviste Høyre. De deltok ikke i det første møtet valgkvelden, men ville ha regien selv. De inviterte til møte dagen etter valget. Deretter ville Høyre kun forhandle med Sp, selv om vi andre var viktige for å få et flertall for deres varaordførerkandidat. Et dårlig utgangspunkt for et godt samarbeid, etter mitt skjønn.
Så vet vi alle hva som skjedde. Høyre valgte Ap/KrFsom samarbeidspartnere. Og så kan en undres over begrunnelsen for dette valget.
Ord som «robusthet i konstellasjonen» gikk igjen på pressekonferansen. Men hva betyr det egentlig? Betyr det at representantene fra disse tre partiene skal forplikte seg til å stemme likt i alle saker omtalt i et dokument med 17 punkter? Hva mener Høyre om mangfold og om prinsippene som er nedfelt i formannskapsmodellen? Hva da med kommunestyrets reelle flertall i saker hvor enkelte representanter er uenige med flertallet i en konstellasjon? Er det munnkurv og bundet mandat som skal gjelde? Det virker slik, ellers er det vel ikke «robusthet i konstellasjonen»?
I avtalen omhandles både Tromsdalen og Fættaskogen. Og en kan spørre seg om hvorfor disse sakene er avgjørende for Høyre når de velger ordfører? (Jfr T-A 21.09) Høyre vet da godt at i disse spørsmålene er det et flertall i kommunestyret som vil utvikle kalkindustrien i Tromsdalen og som vil utvide industriområdet sørover. Det er derfor ikke behov for en ordfører fra Ap for å få til dette. Utover det har alle parti programformuleringer om næringsutvikling og er opptatt av det.
Hva er det da som er avgjørende? Høyre har sagt at skolenedleggelse og kommunesammenslåing er to av de viktigste sakene for dem. Høyre vil legge ned grendeskolen. Det vil ikke Ap. Høyre vil slå sammen Levanger og Verdal. Det vil ikke Ap. Det kan derfor heller ikke være disse sakene som har gitt oss ordfører fra Ap.
Høyre var ikke beskjeden med sine krav om posisjoner med kun 3 representanter. Likevel ble det uttalt fra Høyre at de hadde fått gehør for omtrent de samme vervene fra begge aktuelle ordførerne.
Til slutt omtales kommunens økonomi. Det er rådmannen som legger fram forslag til kommunebudsjett. Han må legge fram et budsjett i balanse. De siste årene har politikerne så å si ikke flyttet ei krone. Sp og øvrige partier forutsatte at et viktig punkt i en evt. samarbeidsavtale skulle innebære at alle parti måtte forplikte seg til å støtte et felles budsjett som er politikernes viktigste styringsdokument. Det betyr at også dette alternativet ville ha ført til en trygg og forutsigbar økonomistyring framover. Dette kan derfor heller ikke være avgjørende. Snarere tvert imot, siden kommunens økonomi under AP sin ledelse, styrer mot et underskudd i år også.
Sp la fram et alternativt utkast til avtale på 1 side. Et felles budsjett var viktigste punkt, i tillegg til ønsket retning på ulike områder, samtidig som det var aksept for de ulike partiers egenart og prioriteringer. Her var det forutsatt at kommunestyrets flertall skulle avgjøre sakene. Det ville ha betydd at ordføreren ikke alltid fikk flertall, men at kommunestyret som vårt øverste politiske organ, fikk en reell makt. Dette ville ha vært i tråd med hvordan jeg ønsker at vårt lokaldemokrati skal fungere.
Er redd et flertall i Høyre, som ikke er folkevalgt, har bidratt til økt politikerforakt og til at «hjemmesitterpartiet» blir enda større ved neste korsveg.
I Trondheim er det 7 partier som har inngått en avtale. Det er Ap, Miljøpartiet, SV, V, KrF, Pensjonistpartiet og Sp. Skal tro om det er en «robust konstellasjon»?
Brita Kleven Thorsvik, Venstre