– Et bredt flertall på Stortinget ble i november enig om en rekke tiltak for å møte nye utfordringer på asylområdet. Regjeringen fikk tillit til å følge opp forliket, men forslagene de sendte på høring var for dårlig utredet, og ville hemmet integreringen og brutt med våre internasjonale forpliktelser. Venstre fremmer derfor 40 nye forslag til oppfølging av asylforliket, som vi mener er et bedre grunnlag for videre forhandlinger, sier Trine Skei Grande.
Les mer: Sier nei til Listhaugs asylforslag
Forslagene som ble fremmet av regjeringen 29. desember i fjor har i ettertid vist seg å bygge på faktiske feil og unøyaktigheter. En rekke av høringsuttalelsene fra organisasjoner, fagetater og andre med kompetanse på området viser at forslagene ikke er godt nok utredet.
– Forlikets klare forutsetning om at forslagene skulle være i tråd med internasjonale konvensjoner var heller ikke fulgt i forslagene regjeringen sendte på høring. Vi har derfor tatt til orde for å legge forslagene i skuffen og bedt regjeringen hente frem asylforliket og asylavtalene som er inngått mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig folkeparti og Venstre. Det er med grunnlag i disse avtalene Venstre i dag har lagt frem sine 40 forslag til oppfølging av asylforliket, sier Skei Grande.
Nødvendige innstramninger
– Vi foreslår innstramminger i regelverket for familiegjenforening og familieetablering, med høyere inntektskrav og høyere aldersgrense. Unntaket for flyktninger må imidlertid videreføres i tråd med internasjonale konvensjoner for å unngå at retten til familieliv avskjæres. En fjerning av unntaket slik regjeringen har foreslått, vil bidra til at flere kvinner og barn vil måtte legge ut på flukt, og det er vanskelig å se hvordan tiltaket skulle bidra til å redusere antall asylsøkere som kommer til Norge, sier Skei Grande.
Hun mener raskere retur av personer som får avslag på sin asylsøknad er viktig for å ivareta asylinstituttet.
– Ordninger med assistert retur må forsterkes, og arbeidet med å realitetsorientere asylsøkere intensiveres. Det europeiske samarbeidet må styrkes for å sikre opprettholdelse av Dublinavtalen. Hurtigfil for kriminelle asylsøkere må prioriteres og vi åpner for fengsling av grunnløse asylsøkere som omfattes av 48 timers-prosedyren, sier hun.
Venstre mener det er nødvendig å heve terskelen for permanent opphold, og foreslår også at man må avlegge en muntlig prøve for å dokumentere grunnleggende språk- og samfunnskunnskaper. Videre åpner våre forslag for en ny vurdering av beskyttelsesbehov dersom forholdene som førte til at beskyttelse ble innvilget ikke lenger er til stede.
Samtidig som kravene til permanent opphold heves må vi legge bedre til rette for integrering
– Samtidig som kravene til permanent opphold heves må vi legge bedre til rette for integrering av mennesker med midlertidig opphold, slik at de kan komme i jobb og begynne å skape seg nye liv. Regjeringens krav til selvforsørgelse rammer de aller svakeste, og ville skapt en underklasse av ressurssvake som aldri ville kunne bli fullverdige deltakere i samfunnet. Det mener Venstre er svært uheldig, fortsetter Skei Grande.
Mer effektiv saksbehandling
Venstre mener videre det er viktig å få på plass en mer effektiv identitetsavklaring. Det må gis adgang til økt registrering og bruk av biometriske data ved mistanke om falsk identitet. Utlendingsmyndighetene må fortsatt ha rom for skjønn for å sikre effektivitet i forvaltningen, men det må gis en større adgang til bruk og registrering av foto og fingeravtrykk enn det er rom for i dag.
– Med et økt antall barn som flykter fra krig, er det viktig med mer treffsikre metoder for alderstesting, og ettersom barna er yngre enn tidligere, er barnefaglig kompetanse ved testingen enda viktigere, understreker Skei Grande.
Styrking av saksbehandlingskapasiteten til UDI var en viktig del av asylforliket, og foreløpige tall for 2016 viser at det er behov for en ytterligere styrking av saksbehandlingskapasiteten. Med dagens tempo vil altfor mange sitte flere år i mottak og vente på svar på søknaden sin.
– Hurtigspor for klare innvilgelsesaker må prioriteres, og omreisende saksbehandlerteam fra UDI bør etableres. Blir for mange sittende for lenge i mottak mislykkes vi i integreringen. Det har vi som samfunn ikke råd til. Det haster også med å få på plass en todeling av mottaksstrukturen med integreringsmottak for de som skal bli og returmottak for personer med avslag, sier Skei Grande.
Med et økt antall barn som flykter fra krig, er barnefaglig kompetanse ved alderstesting blitt enda viktigere
Barnehagen er den viktigste integreringsarenaen for de yngste barna, og gir også mulighet for raskere integrering av foreldrene. Derfor foreslår Venstre å avvikle kontantstøtten, og erstatte den med en rett til barnehageplass.
Internasjonal innsats
– Asylforliket på Stortinget gav bred tilslutning til et mangfold av tiltak for å møte det som først og fremst er en internasjonal flyktningekrise. Derfor var behovet for internasjonale bidrag og samarbeid med andre land en viktig del av forliket. Norge må bidra med humanitær hjelp i Syria og nærområdene og støtte opp under fredsprosessen. Dialog med Russland er avgjørende for å sikre fortsatt kontroll ved grensen på Storskog, og ellers er felles europeiske løsninger den eneste bærekraftige løsningen på flyktningesituasjonen, sier Skei Grande.
– Norge må bidra i arbeidet med å sikre Schengens yttergrenser, vi må styrke mottaksapparatet i Sør-Europa og vi må bidra til å etablere et felles europeisk mottakssystem for asylsøkere. Målet må være en felles, permanent relokaliseringsmekanisme for Europa, avslutter hun.
Norge må bidra med humanitær hjelp i Syria og støtte opp under fredsprosessen
Venstres 40 forslag til oppfølging av asylforliket
I. NASJONALE TILTAK
Strengere krav for permanent opphold
- Heving av krav til botid for permanent opphold fra tre til fem år i kombinasjon med tiltak for å motvirke negative konsekvenser for personer som opplever mishandling i familielivet.
- Krav til grunnleggende norskkunnskap og samfunnskunnskap for permanent opphold. Lavere krav enn for statsborgerskap. Prøven gjennomføres muntlig og det gis rimelige unntakshjemler.
- Åpne for ny vurdering av beskyttelsesbehov dersom forholdene som førte til at utlendingen fikk beskyttelse ikke lenger er til stede.
Strengere krav for familieinnvandring
- Økning av underholdskravet i familieetableringsaker til lønnstrinn 24 i statens lønnsregulativ i kombinasjon med mer liberal unntakshjemmel.
- Økning av underholdskravet i familiegjenforeningssaker til lønnstrinn 24 i statens lønnsregulativ i kombinasjon med mer liberal unntakshjemmel. Unntak for flyktninger videreføres.
- Øke aldersgrense for familieetablering til 24 år, med unntak der det er åpenbart at ekteskapet/samlivet er frivillig og paret kan forsørge seg selv.
- Mer bruk av DNA-testing i familiegjenforeningssaker.
Raskere retur av personer med avslag:
- Styrke ordninger med assistert retur gjennom IOM.
- Styrke arbeidet med realitetsorientering av personer som har fått avslag.
- Koble returavtaler til andre bilaterale avtaler. Land som mottar norsk bistand må også akseptere å ta imot egne borgere.
- Opprette en egen ordning med direktefly til viktigste avsenderland for å sikre rask retur av asylsøkere med avslag.
- Styrke det europeiske asylsamarbeidet for å sikre opprettholdelse av Dublinavtalen.
- Hurtigfil for asylsøkere som blir tatt for alvorlig kriminalitet.
- Utvidelse av antall land som omfattes av 48-timersprosedyren. Aktuelle land vil være land som i dag behandles i 3U-prosedyre (tre uker).
- Adgang til å vurdere pågripelse og fengsling av personer som omfattes av 48-timersprosedyren.
Mer effektiv ID-avklaring
- Adgang til økt registrering og bruk av biometriske data ved mistanke om falsk identitet.
- Registrering og lagring av biometriske data i visumsaker i nasjonalt register i inntil fem år.
- Lagringstid for biometriske data i asylsaker forlenges til ti år.
- Mer treffsikker alderstesting av enslige mindreårige asylsøkere, og sikring av barnefaglig kompetanse i forbindelse med testing.
Effektivisering av saksbehandlingen
- Ytterligere styrking av UDIs saksbehandlingskapasitet for å sikre en mer effektiv saksbehandling.
- Økt bruk av hurtigspor i klare innvilgelsessaker for å frigjøre saksbehandlingskapasitet.
- Etablere saksbehandlerteam som reiser rundt i mottakene og gjennomfører asylintervju.
- Adgang til å innvilge to års midlertidig opphold i perioder med særlig stor tilstrømming av asylsøkere. Ved fortsatt behov for beskyttelse inngår de to årene i opptjeningstid for permanent opphold og familiegjenforening.
- Suspendere utlendingsforskriften § 8-2 (15 måneders regelen)
Mer offensivt informasjonsarbeid/realitetsorientering
- Styrke utenriksstasjonenes arbeid med å informere om reelle muligheter for å få asyl i Norge.
- Målrettet informasjonsarbeid i situasjoner med økte ankomster av asylsøkere fra land hvor et stort flertall får avslag.
- Informasjonsarbeid og målrettede tiltak i Afghanistan for å forebygge at barn sendes på en farefull ferd gjennom Europa.
Omlegging av økonomiske støtteordninger
- Kontantytelser til enslige mindreårige asylsøkere gis i form av betalingskort som bare kan benyttes i Norge.
- Støtteordninger til asylsøkere innrettes på en slik måte at det lønner seg å bidra, eksempelvis ved tillegg under ulønnet arbeidspraksis.
- Avvikle kontantstøtten og erstatte med rett til barnehageplass.
Effektivisering av mottaksapparatet.
- Ny mottaksstruktur med integreringsmottak for personer som venter med å bli bosatt, og returmottak for personer med avslag. (Forpliktet til i medhold av asylavtalen fra 2014)
- Omlegging av måten mottak drives på slik at beboere og frivillige krefter i større grad bidrar i driften av mottaket.
- Et bredere spekter av botilbud for enslige mindreårige asylsøkere.
Beredskapstiltak ved særlig stor tilstrømming av asylsøkere
- Benytte adgang til midlertidige grensekontroller ved særlig stor tilstrømming av asylsøkere og ellers arbeide for felles europeiske løsninger gjennom Schengensamarbeidet.
II. INTERNASJONALE TILTAK
Internasjonale bidrag
- Norge bør bidra til å styrke fredsprosessen i Syria og sikre målrettet bruk av humanitær bistand i Syria og nærområdene for å bedre situasjonen i flyktningeleirene.
- Opprettholde god dialog med Russland for å sikre fortsatt kontroll ved grensen på Storskog.
Bidrag til en felles europeisk løsning
- Aktiv deltakelse i felleseuropeisk arbeid med å sikre Schengens yttergrenser, og videreføring av engasjement i Middelhavet.
- Styrke EUs midlertidige relokaliseringsordning ved å imot de 1500 asylsøkerne fra Hellas/Italia, som Norge har tilbudt seg å ta imot.
- Økt bistand til mottaksapparatet i Sør-Europa gjennom EØS-midlene, særlig Hellas og Italia.
- Bidra til å etablere et felles europeisk mottakssystem for asylsøkere, og en felles permanent relokaliseringsmekanisme for Europa.