Fagbevegelsen, fagbevegelsen, fagbevegelsen

Johnsen og Johansen Arbeid til alle! var hovedparolen i årets 1. mai-tog. Vi støtter både denne og flertallet av de øvrige parolene. Vanskelig å la være, så selvfølgelige som de fleste av disse framstår. ‘Folk forandrer verden’. Ja, åpenbart. Og verden forandrer folk. Men vi går ikke i 1. maitog av den grunn. 1. mai har vært en viktig dag, en symboltung dag som minner oss om kampen for likebehandling og anstendighet i arbeidslivet og de grunnleggende verdiene frihet, likeverd og fellesskap.

Vi har respekt for det som ligger i 1. mai-tradisjonen. Men vi går ikke i tog. Akkurat som vi ikke går i kirken på julaften. Av respekt for de som tror. Vi ville hyklet, hadde vi gått i tog 1. mai. Fordi vi ikke deler venstresidens overbevisning om at det som skal til for å sikre nettopp frihet, likeverd og fellesskap er enda mer stat og enda mer fagbevegelse.

Som Venstrepolitikere seiler vi under ikke-sosialistisk flagg. Det som etter vårt syn skiller Venstre fra sosialistene er erkjennelsen av at vi trenger både staten og fagbevegelsen, men at begge disse maktfaktorene må tøyles og begrenses. Ellers bærer det galt av sted. De fleste er enige i at statens makt bør begrenses. Men Fagbevegelsen, derimot, er hellige kyr som det er særdeles vanskelig å ytre seg kritisk til uten å bli stemplet som kapitalist og samfunnsfiende av venstresiden.
Fagbevegelsen forvalter arbeidstakernes interesser, og har en viktig funksjon i saker som gjelder arbeidsliv, lønnsforhandlinger og arbeidernes rettigheter. Men politikk handler om mye mer enn dette. Og Fagbevegelsen blander seg bort i mye mer enn dette. Fagbevegelsen er grunnleggende opptatt av å beskytte arbeiderne. Også der hvor arbeidernes interesser står i konflikt med det som gagner samfunnet som helhet, eller kloden for den saks skyld. Selv om de er mange, betyr det ikke nødvendigvis at de alltid har rett. Selv om de er organiserte, betyr det ikke nødvendigvis at de alltid bør få rett. Og selv om de er sterke, betyr det ikke nødvendigvis at de alltid vinner.

La oss ta noen eksempler. Fagbevegelsen vil ha oljeutvinning i Lofoten, Vesterålen og Senja. Det er ikke bra. Fagbevegelsen vil begrense nye næringer og delingsløsninger fordi det truer eksisterende arbeidsplasser. Det er ikke lurt. Fagbevegelsen vil at velferdsstaten skal vokse inn i himmelen. Det er ikke mulig. Og til slutt: Fagbevegelsen ser på enhver endring i arbeidsmiljøloven som en trussel mot eksisterende arbeidsplasser, i stedet for å se på det som en mulighet for flere til å komme seg inn på arbeidsmarkedet. Det er egoistisk. Misforstå oss ikke: Det er bra at Fagbevegelsen mener noe om alle disse temaene, fordi de angår deres medlemmer både direkte og indirekte, og fordi det er bra med en levende politisk debatt. Men vit at Fagbevegelsen alltid har en egen agenda. De representerer særinteresser i samfunnet. Det kan rett som det er gjøre noe med deres politiske gangsyn.

Som politikere er vi stolte av å tilhøre et parti som ikke er tuftet på særinteresser. Venstres ledesnor er sosialliberalismen, som setter mennesket først, ikke gruppen det tilhører. Alle skal ha like muligheter og frihet til å leve sine liv slik de selv ønsker, samtidig som vi plikter til og har ansvar for å ta vare på hverandre. Enten vi er arbeidere, ledige, kapitalister eller politikere.

Solidaritet og fellesskap er verdier som klinger godt også hos Venstrefolk, men som sosialistene har gjort til sine. Arbeid til alle! er en parole de fleste kan stille seg bak, men sannsynligvis er vi uenige i hvordan vi best kan komme dit. Fagbevegelsen har sitt syn, det skulle bare mangle. Men utfordringen er at de har ubetinget støtte hos venstresiden i norsk politikk. Det gjør den til en maktfaktor som må holdes i ørene og tøyles slik at ikke særinteressenes vinner frem på bekostning av andre gode formål. Venstre vil alltid kjempe for maktspredning og et fungerende og sterkt demokrati, hvor et godt trepartssamarbeid har en selvfølgelig, men ikke allmektig plass. Vel overstått 1. mai.

Ida G. Johnsen, gruppeleder Bodø Venstre og landsstyremedlem Venstre
Anja Johansen, leder Nordland Venstre og landsstyremedlem Venstre

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 8 år siden.**