Ønsker fylkesrådet i Nordland et velfungerende demokrati?

Bystyresalen og bystyret i Stavanger, Foto: (CC BY-NC-SA 2.0) Stavanger kommune, https://flic.kr/p/bbytwz

Pressemelding.
Fylkesrådet undergraver demokratiet i Nordland.

Vår erfaring er et fylkesråd som ikke følger demokratiske spilleregler, og hvor en holder tilbake informasjon.

Prosjektet «Nytt samferdselskart» ble presentert gjennom en orientering av nytiltrådte fylkesråd for samferdsel Hild-Marit Olsen, i fylkestinget februar 2015. En vesentlig del av formålet var å redusere kostnadsnivået på sjø for å håndtere forventet nedgang på statens overføringer til fylket.

Ekstern prosjektleder ble engasjert, tidligere næringssjef i NFK nå prosjektleder i SVV. I løpet av 2015/2016 ble det holdt en serie med møter kystkommunene. Budskapet var at en pga reduserte overføringer fra Staten måtte ruteproduksjonen kuttes.

I mars 2016 ble første utkast til nytt samferdselskart presentert av prosjektleder. Koblingen mellom prosjektet, kutt i rutetilbudet og reduserte overføringer fra staten ble uttrykt slik av prosjektleder:

«Prosjektgruppen har fått ordre om at det nye kartet må tilpasses de nye økonomiske rammene. Det vil si en reduksjon på 280 millioner kroner i året fram mot 2019»

Det kom frem at skisserte tiltak ville gi en forventet gevinst på 115 mill på hurtigbåt.
Første utkast skapte stor debatt langs kysten og protestene var mange.

Den 26. april skrev Steinar Sæterdal blant følgende i et leserinnlegg i AN.

«Som tidligere samferdselssjef burde jeg kanskje latt pennen ligge. Når jeg likevel tar pennen fatt kan det begrunnes med at «nytt samferdselskart» ikke er laget av administrasjonen i Nordland fylkeskommune, men av ekstern rådgiver fra Statens Vegvesen. Forslaget er heller ikke behandlet verken administrativt eller politisk, i Nordland fylke. På denne bakgrunn tillater jeg meg derfor å gi noen refleksjoner.
I utkast til «nytt samferdselskart» for Nordland foreslåes omfattende rutekutt på hurtigbåt for å spare penger. Hva er poenget med rutekutt når effekten i neste runde vil være tilsvarende reduksjoner i overføringene fra Staten?»

I slutten av april/ begynnelsen av mai kommenterte flere av fylkesrådene saken i avisene, dels med bortforklaringer og dels med «latterliggjøring». Blant annet hadde fylkesrådsleder en uttalelse i Lofotposten den 10. mai der tidligere samferdselssjef fikk gjennomgå.

Den 11. mai innkaller fylkesrådet til pressekonferanse. Her proklameres det at arbeidet med «nytt samferdselskart» stilles i bero. Dette fordi Regjeringen har «snudd» med referanse til at det i kommuneproposisjonen for 2017 presentert 10 mai 2016, fremgår at det skal settes ned en ekspertgruppe for å se nærmere på fordelingskriteriene for båt og ferger.

I fylkestinget i juni var problemstillingen oppe som interpellasjon 16/59920 – 3. Interpellasjon fra Bente Anita Solås, H – Hurtigbåter og ferger i Nordland. og i sak 092/2016 – 15/66672 – Økonomisk analyse – foreløpige planrammer 2017-2020. Kontrollutvalget behandlet også problemstillingen og vedtok enstemmig å be fylkesrevisor se nærmere på inntektssystemet herunder effekten på båt og fergeruter.

Fylkesrevisors vurdering datert 15. september 2016

15. september 2016 får kontrollutvalget tilsendt fylkesrevisors «undersøkelser» vedrørende endringer i inntektssystemet. Oppsummert konkluderte fylkesrevisor slik:

«Basert på gjennomgangen av inntektssystemet, er det fylkesrevisjonens forståelse at delkostnadsnøkkelen for hurtigbåt representerer en utgiftsrefusjonsordning som i utgangspunktet medfører at en reduksjon i utgiftene etter hvert vil redusere rammetilskuddet med nesten like mye. Kompenserende tiltak, som følge av et redusert hurtigbåttilbud, vil kunne overstige en netto innsparing.
Når det gjelder utgifter til drift av ferjesamband, er det fylkesrevisjonens forståelse at utgiftsreduksjoner knyttet til faktorer som utseilt distanse, antall reiser, antall fartøy og lignende ikke påvirker utgiftsutjevningen, og derfor kan gi netto innsparinger. Kutt i antall ferjesamband vil imidlertid redusere fremtidige rammeoverføringer betydelig.»

Dermed konkluderer fylkesrevisor slik det ble påpekt av flere. Kuttet i hurtigbåttilbudet som var skissert i «nytt samferdselskart» på 115 mill kr ville ikke ha nevneverdig nettogevinst på fylkeskommunens økonomi. I vedlegg til saken ble nettoeffekten av å kutte 115 mill estimert til 7 mill, i realiteten 5 mill korrigert for andre effekter i overføringsnøklene av en slik reduksjon. Nettoeffekten er før kostnader for kompenserende tiltak var trukket fra (kostnader ved økt produksjon i andre buss, ferge og båtruter som følge av reduksjon i båtrutene).

I vedlegget på side 6/7 tar fylkesrevisor frem innholdet i en i en e-post utveksling mellom fylkesadministrasjonen og KS den 26. april 2016. Her spør fylkesadministrasjonen KS om hvilken nettoeffekt det vil ha for NFK om kostnadene på hurtigbåter blir redusert med 115 mill. Svaret kom tilbake samme dag, nettobesparelsen var 7 mill.

Problemstillinger
Gjennom e-postutvekslingen den 26. april, samme dag som det utløsende debattinnlegget stod på trykk i AN, fikk NFK/FR(Fylkesrådet) vite av KS at effekten av å kutte i hurtigbåtruter var tilnærmet lik 0. Dette reiser flere viktige spørsmål.

• E-postene ble etter det en erfarer ikke journalført. Ved ikke å journalføre e-postkorrespondansen ville ingen utenfor administrasjonen/Fylkesrådet kunne få kjennskap/tilgang til e-postene. Hvorfor ble ikke e-postene journalført? Hvem bestemte det?

• Fylkestinget var samlet i juni, mer enn en måned senere. Hvorfor ble ikke fylkestinget orientert? Problemstillingen var oppe både som interpellasjon og sak, uten at Fylkesrådet orienterte om dette. Den var også oppe i kontrollutvalget som fant saken så uoversiktlig at de ba fylkesrevisor klargjøre problemstillingen.

• I sak 092/2016 – 15/66672 – Økonomisk analyse – foreløpige planrammer 2017-2020 fremkommer det i forslaget et større kutt på båtruter under samferdsel. Fylkesrådet visste gjennom e-postutvekslingen med K/S at nettoeffekten ved å kutte i båtruter var tilnærmet null, likevel blir forslaget opprettholdt og det etter at flere representanter påpekte problemstillingen.

• Fylkestinget kjenner kun Fylkesrådet. Fylkesrådet kan derfor ikke skylde på administrasjonen i en slik sak. Det vil uansett være merkelig om ikke all informasjon i en så «betent» sak, ble brakt videre til politisk ledelse.

• Gjennom flere leserinnlegg ble Fylkesrådet «varslet» at noe var galt. Varsling ble møtt med bortforklaring og tidvis harselas, også av fylkesrådsleder.

Fylkeskommunens største bidragsyter er Staten og en må forvente at Fylkesrådet gjør det som er mulig for å bringe klarhet i overføringene fra Staten, både på kort og lang sikt. Den viktigste informasjonskilden er Kommuneproposisjonen, som kommer i mai.

Kommuneproposisjonen som kom i mai 2016 og gjelder kommune/fylkesøkonomien for 2017 ble av Fylkesrådet brukt til å stoppe prosjektet «nytt samferdselskart». Argumentet var at det i proposisjonen kom frem at departementet skulle nedsette en ekstern arbeidsgruppe for å se nærmere fordelingsnøklene på båt og ferge med sikte på å finne objektive fordelingskriterier.
Fylkesrådets håndtering av kommuneproposisjonen for 2017 gir også grunnlag for spørsmål.
• Det Fylklesrådet ikke nevner er at tilsvarende formuleringer stod i kommuneproposisjonen for 2016 som kom året før, i mai 2015. Det nye var at det var nedsatt en ekspertgruppe fordi departementet på egenhånd ikke hadde funnet tilfredsstillende objektive kriterier. Fylkesrådet hevdet at Regjeringen hadde snudd, det er vanskelig å se at det er belegg for en slik påstand. Andre fylker har heller ikke oppfattet det slik.
b
• I den samme kommuneproposisjonen som av Fylkesrådet ble brukt som argument for å stoppe prosjektet «nytt samferdselskart» fremkommer en relativt konkret og lettfattelig beskrivelse av hvordan kriteriene for båt og ferge er satt sammen. Leste ikke Fylkesrådet denne delen? Hvorfor ble ikke denne delen av innholdet i kommuneproposisjonen presentert for Fylkestingete i juni? Hvorfor tok ikke Fylkesrådet konsekvensen av den informasjonen som lå åpent og lett tilgjengelig i kommuneproposisjonen? Omtrent på samme tid var det en høring i Stortinget, her deltok Troms og det kom klart frem i høringen at politisk ledelse der hadde oppfattet innholdet i kommuneproposisjonen, herunder hvordan kriteriene fungerte.

• Teksten i kommuneproposisjonen for 2016 som kom i mai 2015 var omtrent lik det som stod i 2016. Denne proposisjonen kom før prosjektet «Nytt samferdselskart» var kommer i gang. Hadde Fylkesrådet lest det som stod her, ville en raskt forstått at rutekutt på hurtigbåt var uaktuelt og derfor burde vært tatt ut av prosjektet, allerede før det kom i gang. I stedet for har Fylkesrådet pådratt NFK og mange langs kysten, betydelig kostnader og stor usikkerhet, ulemper som har vært fullstendig unødvendig.

• Hvilket signal sender NFK til Oslo når de utarbeider en plan som viser at det er mulig å spare inn 115 mill kroner på båtruter? Ønsket Fylkesrådet at båtrutene uansett skulle avvikles og/eller har Fylkesrådet et ønske om å forverre det for fylket, dagens gunstige kriteriesett for båtruter?

• Hvorfor har ikke Fylkesrådet fokusert mer på ferge, der det store problemet ligger. I 2015 er underdekningen (det NFK må dekke utover det som overføres fra Staten) på nærmere 200 mill slik fergenøklene fungerer. Dette er mer enn 2/3 av antatt underdekning i overføringene.

• Med basis i kommuneproposisjonen både for 2016 og 2017 var det ikke grunnlag for å forslå kutt i båtruter, slik det ble gjort i sak 092/2016 på juni tinget. Her ble Fylkestinget forledet til å gjøre et vedtak det ikke var dekning for.

I tillegg kan følgende momenter nevnes.

Effekten for omdømme, politikerforakt og nødvendig dialog med Nordlandsbefolkning m.m i den måten Fylkesrådet har håndtert saken på ved at problemstillingen dels er benektet, «pratet bort» og harselert med.

Saken avdekker åpenbare symptomer på at noe må være galt i forholdet mellom administrasjon og Fylkesrådet. Det er Fylkesrådets sitt ansvar at vital informasjon er kjent, forstått og allment tilgjengelig både for Fylkestinget og befolkning generelt.

Når Fylkesrådet tydeligvis ikke har forstått hvordan overføringene fra fylkets viktigste inntektskilde fungerer, hvordan kan da det samme Fylkesrådet ivareta fylkets interesser overfor sentrale myndigheter på god måte?

Dagfinn Olsen Kai Henriksen May Valle
Gruppelder Gruppeleder Gruppeleder
Fremskrittspartiet Høyre Venstre
Tlf. 41225671 Tlf. 97583816 Tlf. 97739636

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 6 år siden.**