Det er lite på i høyresiden av norsk politikk som setter sinnene i kok mer enn forestillingen om mellompartienes makt. Jeg blir av og til ganske forbauset over den irritasjonen som kommer til uttrykk – for eksempel under budsjettforhandlingene. Antakelig har det med en forfeilet forestilling om to små tuer som velter det store og tunge regjeringslasset, to festbremser i det som etter enkeltes mening burde vært et blå-blått party på første klasse.
Men av og til kan de to partiene være greie å ha til å gå i striden for seg. Som for eksempel for å få på plass et dobbeltspor gjennom hele Vestfold raskest mulig. Det tør være kjent at i regjeringens budsjett var det avsatt skarve 18 millioner kroner for å fortsette planleggingen – særlig for strekningen Tønsberg – Larvik. I realiteten hadde det betydd stans i planarbeidet- Det reelle behovet, slik Jernbaneverket ser det, er på 100 millioner. Det tør også være kjent at dette så smått er i ferd med å gå opp for regjeringspartienes representanter i fylket. Etter at FrP hadde ”lest seg opp” på budsjettet, gikk det plutselig opp for partiet at deres egen samferdselsminister hadde latt Vestfold i stikka.
I realiteten er det nå opp til mellompartiene Venstre og KrF å sørge for at dette blir reversert. Begge partiene har satt av 300 millioner kroner til dette planarbeidet. Dette er langt viktigere enn at et dobbeltspor må utsettes et år eller to. Både Larvik og Tønsberg har behov for en raskest mulig avklaring av jernbanens planer for å få på plass arealdisponeringen i disse to byene. Slik situasjonen er i dag, båndlegges store arealer i påvente av en slik avklaring. Jernbaneverket har utarbeidet flere alternative traseer, og naturlig nok kan dermed ikke noen av disse områdene bygges ut i byene. Selvsagt kan det hjelpe at Høyre og FrP på Stortinget presser sin egen regjering, men det er i forhandlingene mellom støttepartiene og Erna/Siv at den reelle makten i samferdselsutbyggingen i Vestfold nå ligger. Vi har selvsagt ingen garanti for at dette kommer på plass i de kommende forhandlingene, men dersom det skjer, er det kanskje ikke så dumt å tenke om igjen når det gjelder betydningen av de borgerlige mellompartienes innsats for miljø, klima og fornuftig persontrafikk i vårt fylke?