Debatt om politisk innstillingsrett

Bystyresalen og bystyret i Stavanger, Foto: (CC BY-NC-SA 2.0) Stavanger kommune, https://flic.kr/p/bbytwz

I bystyremøtet 14.11 behandlet bystyre saken om politisk innstillingsrett. Bystyret hadde tidligere på høsten bedt rådmannen om å utrede hvordan det kan legges tilrette for politisk innstillingsrett. Rådmannen foreslo å opprettholde dagens ordning nor Venstre var enig i, les hvorfor under, i Rune Askeland sitt innlegg til bystyret.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 6 år siden.**

Rune AskelandRådmannen skal i denne saken ha honnør for å ta en prinsipiell linje og ikke en pragmatisk. Venstre har lenge vært skeptisk til innstillingsrett, men vi tåler godt en sak som adresserer problemstillingen.

Det er i denne saken vi skal ta et standpunkt. Det gjør vi! Vi sier klart nei til å legge opp til en politisk innstillingsrett utover dagens ordning.

I et levende demokrati er det viktig at styringsmodellen er gjenstand for diskusjon og at en er åpen for endringer. Venstre har hatt en sentral rolle i utviklingen av det norske demokratiet og dette er svært viktig for oss også nå.

I Vikingtiden møtte våre forfedre på tinget. Ulike meninger ble brakt frem og ulike løsninger ble valgt. Senere gikk vi inn i en demokratisk mørketid. Ved Christian 5s Norske Lov av 1687 forsvant den siste rest av lokalt selvstyre. På landet ble lokalstyret lagt under amtmannen og fogden, i byene under magistraten.

Heldigvis kom det bedre tider.

Formannskapslovene av 14. januar 1837 innførte det kommunale selvstyret og bestemte at det i hver herredskommune og bykommune skulle være et formannskap og et representantskap, hvis medlemmer skulle velges ved særskilt valg.

Etter 1896 har formannskapets medlemmer blitt valgt av og blant kommunestyrets medlemmer. Kommunestyret (fra 1921) skulle ha tre ganger så mange medlemmer som formannskapet. Valgene gjaldt for fire år slik at halvparten av medlemmene gikk ut hvert annet år.  Dette har blitt endret i ettertid.

Venstre ledet den første flertallsregjeringen etter at vi innførte parlamentarisme i Norge. Sverdrup er en bauta i utviklingen av et godt demokrati. Sverdrup og hans etterfølgere reduserte og fjernet den kongelige makten over den utøvende politikken, noe som og en kan si er en videreføring av håndfestingsdokumentene i tidlig middelalder.

Parlamentarisme har også blitt innført i enkelte byer i Norge. Vi gikk til valg på parlamentarisme i Stavanger. Parlamentarismen synliggjør politiske skillelinjer og klargjør det politiske ansvaret.  Men, den har og svakheter og den praktiseres ulikt.

Når man drøfter politiske styringsmodeller, så er prinsippene sammenfallende, men praksisen er ulik. Det er ikke sort eller hvitt. I kommuneloven av 1954 ble rådmannens arbeidsoppgaver fastlagt. I korthet kan disse sammenfattes i lederfunksjonen, den rådgivende funksjonen og tilsyns- og kontrollfunksjonen.

Systemet bygger på at rådmannen er en uavhengig rådgiver i forkant av vedtak og en lojal oppfølger av fattede vedtak. Mange moment spiller inn i vurderingen for når det er behov for endringer.

Utviklingen av kunnskapssamfunnet og den spesialisering dette har medført, har ledet til at politikerne i stadig flere saker er helt avhengige av administrasjonen når de skal treffe mange av sine vedtak, eller at det faglige innslaget i sakene gjør at politikerne ganske enkelt overlater visse av dem til administrasjonen.

Votering på Venstres landsmøteI tillegg er tiden mange har til å drive politikk, redusert på grunn av den generelle tidsklemma som mange i dag opplever. Når tiden man har til å arbeide med politikk er begrenset, vil det lett bli slik at initiativet til saker, samt utviklingen og oppfølgingen av disse, muligens mer eller mindre villet, blir lagt til administrasjonen. Dette forholdet påvirkes imidlertid av politikerne selv.

Norsk rådmannsforum skrev i 2010: «De endringene vi har sett i politikerrollen de senere årene i stor utstrekning skyldes samfunnsutviklingen og i liten grad har med forholdet mellom politikere og rådmann å gjøre. En videreutvikling av politikerrollen bør derfor skje i lys av denne utviklingen, og hva som samlet sett tjener kommunene best.»

Folkestyre blir utfordret som en følge av samfunnsutviklingen. Slik har det vært og slik blir det.

Venstre er positiv til endringer som er til det beste for demokratiet. Slik sett var vi positiv til å få saken om innstillingsrett behandlet.

Vi deler mange av synspunktene til rådmannen her. Vi har i dag en politisk innstilling ved annengangsbehandling av saker.  Dvs at i denne sal behandler vi i stor grad saker med en politisk innstilling.

Hvordan en rent praktisk skal praktisere en politisk innstillingsrett i første instans er for oss noe usikkert, og vi er usikre på om gevinstene er større enn ulempene.

Vi støtter forslaget fra flertallspartiene i denne saken der en ber om at rådmannen kan foreslå flere alternative vedtak i første innstilling i flere saker.

 

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 6 år siden.**