Venstre sikret en offensiv smartby-satsing med flertallspartiene

Jan Erik Søndeland (V) slo fast at Stavangers smartbysatsing vil effektivisere, redusere klimagassutslipp og skaffe nye arbeidsplasser., Foto: Stavanger Venstre

Smartbyen Stavanger ble et sentralt tema under dagens bystyremøte. Venstres finanspolitiker, Jan Erik Søndeland (V), holdt et glødende innlegg om de kritiske suksessfaktorene i satsingen. Bare ved å rigge kommuneorganisasjonen riktig, og bare ved å involvere det lokale næringslivet, kan 7-8000 nye arbeidsplasser skapes, og Stavanger bli landets ubestridt beste Smartby, sa Søndeland.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 8 år siden.**

Venstre hadde spilt en svært sentral rolle i utformingen av smartby-vedtakene bystyret idag gjorde, og det var derfor naturlig at Smartby-satsingen ble viet oppmerksomhet både i Søndelands budsjettinnlegg og i den etterfølgende debatten om selve smartby-strategien. Begge innleggene kan leses i sin helhet her.

Søndelands innlegg om Smartbyen i budsjettdebatten

Ordfører, som politiker i finansstyret er det min jobb å tenke effektivitet.

  • Hvordan kan få vi få mer, for mindre.
  • Hvordan kan vi levere de samme tjenestene, eller enda bedre tjenester, til en lavere kostnad.
  • Hvordan kan vi bruke mindre energi og slippe ut mindre klimagasser, men fortsatt leve like godt, eller enda bedre enn før!

En avgjørende forutsetning for hele den kommunale driften er at vi har et godt lokalt næringsliv. At alle har en jobb å gå til, slik at de kan bidra til lokalsamfunnet og gi skatteinntekter til kommunen vår.

En smartby-satsing kan bidra til alt dette! Å gi oss mer, for mindre. Å slippe ut mindre klimagasser. Å skape flere nye spennende arbeidsplasser.

Jan Erik Søndeland (V) i aksjon under kveldens Smartby-debatt.

Derfor er jeg veldig glad for at flertallspartiene idag legger frem det beste smartby-budsjettet. For vi mener at dette VIL skape nye arbeidsplasser. Vi mener at smartby-satsingen VIL effektivisere kommunen, redusere lokale utslipp og ikke minst gi innbyggerne nye og bedre tjenester.

Jeg registrerer at opposisjonen i avisen har kritisert flertallspartiene for å satse for mye på smartby, da det visstnok ikke bidrar til arbeidsplasser. Det er en total feilslutning. En offensiv smartby-satsing kan tallmessig gi flere jobber enn de vi mangler idag.

Vi har nå 5,2 % arbeidsledighet i Stavanger. Det er over 3800 av våre venner som ikke har jobb.

Hvis vi satser like offensivt på smartby som Barcelona har gjort, men tilpasset vår egen størrelse, så vil vi kunne skape ca 6-7000 nye lokale arbeidsplasser. Dette er spennende kompetansejobber, og det er jobber som både kan generere verdier for Stavanger og som kan generere verdiskapning for resten av landet og internasjonalt.

Men – En absolutt forutsetning for at disse jobbene kan skapes er at kommunen involverer det lokale næringslivet. Det er inget poeng i å utvikle alt selv – Vi må utnytte kapasiteten og den verdensledende kompetansen vi faktisk har lokalt, for bare sånn kan dette bli en ny næring Stavanger kan høste av i fremtiden.

Hvis vi skal klare å levere på målsetningen om å bli Norges beste smartby, så MÅ vi rigge kommuneorganisasjonen skikkelig:

  • Smartby-satsingen kan ikke forholde seg til de tradisjonelle siloene og lange rapporteringsveier. Satsingen må effektivt kunne virke på tvers og den operative smartby-ledelsen bør ha forankring under rådmannen for å sikre god nok gjennomføringsevne og for å kunne forsere eventuelle interessekonflikter.
  • Så må vi ha dedikerte ressurser som er 100% allokert til å utvikle smartbyen. Det kan f.eks. ikke være opp til en hardt presset IT-tekniker å drive med dette innimellom de daglige oppgavene.

Hvis vi ikke rigger det organisatoriske riktig nå, blir dette mange bortkastede millioner kroner.

Det kan vi ikke ha noe av – og dette er grunnen til at flertallspartiene idag henstiller rådmannen til å etablere en egen slagkraftig smartby-organisasjon som kan levere de resultatene vi forventer, og de resultatene som byen vår trenger!

Søndelands innlegg i Smartby-saken

Ordfører, i mitt budsjettinnlegg redegjorde jeg for hvorfor smartby-satsingen er så viktig, og hvordan vi må rigge organisasjonen for å utløse det sanne potensialet og nå målsetningen om å bli Norges beste smartby.

Men smartby-begrepet er vanskelig. For kjernen av en smartby-satsing er så teknisk at det for de fleste er utfordrende å forstå hva som kvalifiserer til et smartby-prosjekt, og hva som f.eks. bare er et hvilket som helst effektiviseringsprosjekt, digitaliseringprosjekt, eller f.eks. byutviklingsprosjekt.

Jan Erik Søndeland (V) under kveldens bystyredebatt.

Dette er problematisk ordfører, for vi må for all del fremover unngå at ulike satsinger sauses sammen og kalles smartby. Hvis vi gjør det er risikoen stor for at smartby-satsingen blir uklar, tåkete, og før vi vet ordet av det har den sporet helt av veien. Da får vi ikke de 8000 nye jobbene. Da får vi ikke tjent 40 flere millioner kroner i året på parkering. Osv.

Jeg vil derfor bruke litt tid på smartby-begrepet. Det handler om å bruke teknologi til datainnsamling og slik at man kan ta mer ressurseffektive beslutninger. La meg ta noen eksempler:

  • F. eks. kan man legge sensorer i kloakksystemet som rapporterer hvor det er mest rotteaktivitet, så kan felles utplasseres deretter. Det er mer ressurseffektivt, for da kommer fellene fortest dit de trengs.
  • Smartby-app som kan reservere og guide deg frem til nærmeste ledige parkeringsplass.
  • Eller mer avansert: Et veistyringssystem som detekerer når det har skjedd en ulykke, automatisk varsler AMK og samtidig reduserer inngående fartsgrenser og melder bilister på vei samme retning om at omkjøringsvei nå anbefales.

Hva er det da som ikke er et smartby-prosjekt:

  • Å dele ut nettbrett og ta ibruk Google Apps for education er ikke smartby i seg selv. Det er en IKT-satsing innenfor skolen.
  • Å sette ut mobilladere i bykjernen er ikke smartby.
  • Å bygge flere sykkelveier er ikke smartby.
  • At kolumbus har en app med rutetider er ikke smartby.

Alt dette er gode tiltak, men det er tradisjonelle satsinger. Det er først når man bruker teknologien slik at man kan ta mer ressurseffektive beslutninger, at man kan kalle det en smartby-løsning.

Det er derfor vi idag presiserer at prosjektforslagene som rådmannen skal legge frem må synliggjøre hvilken ressursoptimalisering som skal oppnås. I tillegg må det redegjøres for hva innbyggerne skal få utav prosjektet. Når vi skal prioritere prosjekter må vi sørge for en streng tolkning av smartby-begrepet, slik at investerte penger og tid går dit vi oppnår størst effekt.

Idag ber vi også rådmannen spesielt vurdere prosjekter som kan tjene som rammeverk for videre utvikling av smartbyen. Eksempler på det kan være et fullskala IoT-nettverk m/tilhørende serverpark, gratis WiFi med smart-tjenester, en app for innbyggerinvolvering, og en Smartby-LAB som kan utvikles i samarbeid med næringslivet.

Til slutt, vil jeg understreke viktigheten av å få med statlige og regionale premissgivere med på utviklingen av smartby-løsningene. Bare ved å få med fylkeskommunen kan vi smelte kollektivtransporten skikkelig inn i dette. Bare ved å få med Vegvesenet kan vi få smartere veidrift.

Vi er ett lokalsamfunn, vi er ett lag. Sammen kan vi utvikle en smartby som sparer oss for penger, gir oss nye jobber og viktigst av alt: Reduserer klimagassutslipp.

Takk ordfører.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 8 år siden.**