2016 – et jubelår for Bodø, med 200-årsfeiring og plakett på at vi er mest attraktiv i landet her. Menløfter vi blikket har 2016 vært et urovekkende år, i alle fall for liberale krefter i Norge, Europa og USA. 2016 har vist at vi ikke kan ta våre verdier for gitt. Våre verdier? Et skummelt begrep.
Det er nytt for meg å føle at mitt verdigrunnlag er truet. Men det kjenner jeg faktisk på nå. Og da snakker jeg selvfølgelig ikke om brunost, bunad og whatnot. Og heller ikke om mine private verdier, de er fremdeles mine. Men om våre felles liberale verdier, grunnsteiner som ytringsfrihet og menneskerettigheter. En opplyst og sannferdig debatt. Respekten for fakta og for hverandre. Jeg trodde disse sto fjellstøtt i vestlige demokratier. Men Brexit, Trump og Listhaug har i året som gikk vist at det liberale er under press. Med løgn, frykt og hat driver populistene et uredelig og falskt spill som angriper selve limet i våre frie samfunn: Tilliten.
‘Lik og del’ er ikke tingen i 2016. Det er ‘hat og del’ som er årets farsott. I Norge er det statsråder som fyrer opp under. I Europa og USA er det presidentkandidater. Verdens mektigste menn og kvinner. Egoer som eser ut over alle proposjoner: Trump på Twitter og Listhaug på Facebook. De håver inn likes ved å være kjipe folk. Det er ikke bra. Det er grunn til å engasjere seg og ta til motmæle.
Politikk nå til dags burde handle om å ta ansvar gjennom samarbeid. De store utfordringene verden står overfor kan bare løses gjennom samarbeid. Klima, migrasjon, fattigdomsbekjempelse – vi løser ingenting ved å bygge nye grenser og høyere murer. Vi må handle mer med hverandre, ikke mindre. En stabil verden er en verden der vi alle er gjensidig avhengig av hverandre.
Men samarbeid er ut. Forsonende folk skaper ikke overskrifter og klikk. Skal man vinne kampen om oppmerksomheten i vår boble av en mediehverdag er det konflikt som gjelder. Det er det som funker. Og det trigger tydeligvis noe i oss alle. Hat og del. Sosiale medier går foran, og de konvensjonelle mediene halter ivrig etter.
Folk som går til valg på å sette grupper opp mot hverandre har lite annet enn egen vinning på programmet. Når hatet får politisk kraft bør alarmene gå. Det er kanskje på tide at vi våkner. Vårt demokrati og våre liberale verdier må ikke tas for gitt. Da forvitrer de.
Det verste vi kan gjøre er å gjøre ingenting. Antipati som drivkraft er en ting. Apati er enda verre. Valgdeltakelsen i USA var skremmende lav. Når folk sitter hjemme danser Trump og Listhaug på bordet. Sovetåka truer vestlige demokratier.
I 2017 håper jeg at flere engasjerer seg. Kjemper for det vi tror på. Jeg meldte meg inn i Venstre som en direkte konsekvens av Frps fremvekst i Bodø for snart ti år siden. Jeg vil ikke ha politikere som jakter romfolk og flyktninger med ljå og media på slep. Jeg vil ha politikere som bygger tillit, samarbeider for fremtiden, får ting til å funke og vinner velgere på grunn av det.
Politikk er og skal være lavterskel. Alle kan bidra. Uten et bredt engasjement dør både demokratiet og våre liberale verdier. Politikken må ikke overlates til oppdrettspolitikere og spinndoktorer. Jo færre som deltar, jo mer svekket blir tilliten til politikerne. Jo større blir avstanden mellom de som styrer og folket. Jo lettere blir det for populistene å vinne frem.
For meg er Venstre selve motpolen til de negative strømningene som har preget politikkåret 2016. Vi står for en liberal og optimistisk politikk, vi sprer ikke frykt og hat. Vi representerer ingen særinteresser, har ingen skjult agenda. Vårt oppdrag er å gi folk muligheter til å leve frie liv. Når folk rager mot Venstre og at vi har så mye makt, sier jeg høflig: ‘alle kan stemme Venstre’. Hvis man er enig, da. I at verden trenger samarbeid, ikke konflikt. Frihet, ikke begrensning. Tillit, ikke hat. Folk som løfter hverandre opp, ikke trør hverandre ned. Folk som er på lag med framtida.
Ida Gudding Johnsen
Gruppeleder i Bodø og 1. Kandidat for Nordland Venstre