Jeg har lytta gjennom endel russesanger fra de siste årene. Mange handler om frihetsfølelsen det gir å avslutte 13-årig skolegang, protest mot voksnes regler, samhold i gjengen, osv. Opprøret som fins i språk og innhold er på sin plass – russetida er et overgangsritual (med fare for overstadig rus og klamydiaspredning). Det fins imidlertid også et vell av russesanger med et forkastelig menneskesyn, og i anledning Den internasjonale kvinnedagen ønsker jeg – som mor, lærer og politiker – å adressere dette.
Folk som ikke vet hva det dreier seg om, vil få en forfriskende opplevelse om de gjør nettsøk på titler som «Playboy 2017», «Mad Magazine 2016», «Sjeiken 2015» og «Slakteriet». Typisk for innholdet er fraser som «Bli med inn i hælvette og hooke en tøs. Ta arei klea da, skløtte.»; «Vi bader i puss. Ja, damer vet, de går ned, så bitches hvem er fus?»; «Vi spotter en hoe, vi drar hun inn på et show»; «Bjørnen sover på et fittefjell. Jenta var litt fattig, men vi pulte likevel (æsj!)», og «I kveld er det lov å være horeeeeeeeee». Jeg kunne fortsatt og fortsatt, men det blir jo kjedelig i lengden. Jeg kunne også pekt på aspekt knytta til sosial klasse, dop og homofobi i flere av disse sangene, men lar det ligge her.
Kommentarfeltene, for eksempel på YouTube, er i seg sjøl verdt et studium. Noen digger disse sangene og låtprodusentene rått. Andre, blant ungdommen sjøl, tar til motmæle mot det de ser på som et nedlatende og gjennomseksualisert syn på jenter. De som varmest forsvarer disse sangene mener at kritikerne ikke skjønner humor og ikke fatter hva som pumper partystemninga. Og selvsagt bør vi kunne tulle med alt. Humor er viktig, og folk uten sjølironi er usjarmerende. Samtidig vet alle at du ikke kan tulle med alt når som helst og hvor som helst; da risikerer du å krenke andre. Russelåtene er produsert for å brukes på russens egen arena, men det er langt fra bare russen sjøl som hører på dem. Russen er en kul gjeng sett med yngre ungdoms blikk; russesanger har påvirkningskraft langt utover russens arenaer.
Vulgære, kvinnefiendtlige og sex-og dop-maniske russesanger har ikke oppstått i et vakuum. De plasserer seg i en kulturtradisjon som vi finner igjen i ei rekke filmer, musikk, spill, i motebildet, osv. Produsentene bak låta «Playboy 2017» sier at På ungdommens språk betyr ikke hore prostituert, men «løs» eller «småtøs». Vi føler ikke at vi bidrar til noe kvinnesyn som ikke allerede finnes. Vi spiller bare på kvinnesynet som allerede er (Dagbladet, 3. mars). Som halvgammel dame og glødende feminist (selvsagt, jeg har jo en hjerne) skulle jeg ønske dette bare var tøv, at vi levde med reell likestilling og ikke så kjønn og legning, men mennesker, at vi ikke opererte med én kjønnsmoral for gutter og en annen – og strengere – for jenter. Mange år tett på ungdom – framfor alt som lærer, men også på andre arenaer – har lært meg at de unge låtprodusentene dessverre har rett.
Dette handler ikke om at hvis du bare ramser opp og repeterer ordene drikke, sprit, hore, tøs, drikke, sklie, pule, drikke og suge til technomusikk, så har du en dansbar partylåt. Spissformuleringer og kontroversielt innhold har jeg for min del sans for. Ett eksempel er russiske Pussy Riot og deres kritikk av likestillingsfiendtlig machokultur. Problemet er at summen av det TIX & The Pøssy Project og andre låtprodusenter står for, uttrykker et menneskesyn som er et tilbakeslag for likestilling. Det handler videre om at dette er noe ungdommen – jenter så vel som gutter – sjøl må ta inn over seg. Det holder ikke å avvise idiotien med at det bare er underholdning, at ingen mener noe seriøst med det. Jeg forventer mer av ungdommen. Mange av dem burde jammen forvente mer av seg sjøl.
Jeg ser på russejenta mi og tenker at hun danser ikke som ei hore. Hun danser. Punktum. Jeg ser på 8.klassingen min og grøsser ved tanken på at han skal bli voksen i en kultur hvor mange, i vårt frigjorte verdenshjørne, har et steinaldersyn på kjønn og seksualitet. Jeg ser på den skoleklare tanteungen min, og blir rasende. Jeg tar gjerne rollen som humørløs, halvgammel snerpe hvis det kan bidra til en breiere debatt – framfor alt blant ungdommen sjøl – om synet på kjønn og sex.
Blant altfor mange er vi fortsatt langt fra et likeverdig menneskesyn uavhengig av biologisk, seksuelt, sosialt og juridisk kjønn. Dagens ungdom burde kanskje bruke den internasjonale kvinnedagen til å tenke på de som har tålt hån og kamp for å sikre skolegang, ytringsfrihet og trygg seksuell utfoldelse. Frihet kommer ikke av seg sjøl. Likestilling kommer ikke av seg sjøl. Et respektfullt forhold til kjønn, kropp og sex er et spørsmål om frihet og likestilling. Ikke ødelegg det, ungdom!
Anja Johansen,
Mor, lærer og Venstre-politiker