Venstre har i forbindelse med landbruksoppgjøret fremmet sitt primærstandpunkt i Stortinget (uten politiske kompromisser og politisk hestehandel), og Venstres forslag ser nå ut til å bli vedtatt med støtte fra Høyre og Frp. Venstres forslag til jordbruksoppgjør gir et godt grunnlag for en god økonomisk utvikling i årene som kommer. Venstre foreslår en ny ramme for oppgjøret på 625 millioner kroner, i tillegg vil 130 millioner kroner bli fordelt i 2018 fra egenkapitalen i Landbrukets utviklingsfond, noe som ytterligere vil styrke landbrukets inntektsmuligheter til neste år.
For Venstre har det vært viktig å legge til rette for et landbruk over hele landet, noe vi har klart å gjennomføre siden forrige valg. Til tross for advarsler fra Senterpartiet er resultatene av vår politikk gode, blant annet har Venstre sikret norsk landbruk økte inntekter, økt selvforsyningsgrad, mindre importbehov, økt total produksjon og færre gårdsnedleggelser. Neste målsetting for Venstre var å «spisse» innretningen i jordbruksoppgjøret mot små og mellomstore bruk i melkeproduksjonen (15 til 30 melkekyr), noe som har stor betydning for det tradisjonelle familielandbruket i distriktene.
Senterpartiet representerer, på samme måte som Frp på den motsatte siden, et ytterpunkt i landbrukspolitikken. For Venstre har det, i tillegg til å følge bøndenes anbefalinger når det gjelder målpriser, vært viktig å hindre en betydelig endring i innretningen av landbrukspolitikken. Det var dette som gjorde det umulig for Venstre å støtte Senterpartiets forslag, da dette ville medføre en forskyvning av melkeproduksjonen fra Distrikts-Norge til de sentrale strøkene på Østlandet. Taperen ville vært landbruket i distriktene.
Venstres forslag gir en mye bedre innretning enn den sentraliseringspolitikken Senterpartiet og Arbeiderpartiet har ønsket. Det ville blitt svært vanskelig å drive landbruk på Vestlandet, Nord-Norge og i fjellbygdene om Senterpartiet hadde fått bestemme.
Karl M. Buchholdt – Venstres gruppeleder i Levanger kommunestyre