Det er viktig å vite litt om ideologier når vi skal forstå forskjellene og likhetene på de politiske partiene i Norge. Mange tenker kanskje at ideologien til partiene ikke er så viktig og er heller opptatt av enkelte saker, men ideologien kan bety mye for hvilke verdier og hvilket menneskesyn som vil prege samfunnet. Hvis vi ser oss om i verden i dag, ser vi at ideologiene skaper store forskjeller på hvordan samfunnene blir styrt. Dette betyr mye for mange mennesker.
Vi har mange politiske partier i Norge. Noen av disse partiene bygger politikken sin på ideologier, andre bygger på særinteresser. Det er dette som utgjør hovedforskjellene i hvordan partiene vil løse de forskjellige samfunnsspørsmålene. Ideologiene har sine tilhengere. Nazismen er et eksempel på en ideologi. Selv om vi ikke har noen betydningfulle nazistiske ideologier i Norge i dag så har vi borgere og grupperinger som kaller seg nazister.
Under er ideologiene til partiene vi har på Stortinget i dag, forklart fra venstre til høyre langs den politiske aksen vi vanligvis bruker.
De sosialistiske partiene (venstresiden)
Rødt har kommunismen som ideologi. Rødt tror på radikale/raske endringer av etablerte forhold. Kommunismen kan skape stor sosial uro for å forandre noe, om nødvendig ved bruk av væpnet revolusjon. Kommunistene ønsker et klasseløst samfunn. Kommunismen er en variant av sosialismen.
Sosialistisk Venstreparti (SV) har sosialismen som ideologi. SV er dannet av utbrytere fra Arbeiderpartiet. SV ønsker å forandre samfunnet ved bruk av reformisme; stegvise reformer, istedenfor drastiske omveltninger, som revolusjon.
Arbeiderpartiet (Ap) er også et sosialistisk parti, men kaller seg sosialdemokratisk. Ap ønsker moderate og reformorienterte former for sosialisme. Sosialdemokratiene ønsker å oppnå et sosialistisk samfunn på demokratiske vis, gjennom arbeiderne. Tidligere var Ap et parti mest for industriarbeiderne, nå er det mer et parti for offentlige bedrifter og ansatte. Arbeiderpartiet har lang tradisjon med en maktkultur, der representantene må klatre i et hierarkisk system med et betydelig antall posisjoner og ledelsen sitter med partipisk.
Miljøpartiet De Grønne (MDG) har en ideologi som tar utgangspunkt i en økologisk virkelighetsbeskrivelse. MDG prioriterer vern av naturen fremfor videre økonomisk vekst. De er skeptiske til militær maktbruk. Europeiske søsterpartier passerer seg vanligvis i sentrum eller på ikke-sosialistisk side, men MDG i Norge har valgt sosialistisk side.
Sosialismen mener at staten er folket og at staten skal styre og bestemme mye av menneskers liv.
Sentrumspartiene
Venstre har sosialliberalismen som ideologi. De sosialliberale ønsker likeverdighet, demokrati, maktspredning og frihet for den enkelte. Venstre er Norges første politiske parti (1884), som ble dannet ved en folkebevegelse mot regjeringens konservative politikk, der kun noen få embedsmenn (statsansatte) hadde stemmerett. Sosialliberalismen setter mennesket først. Makten skal komme nedenfra og staten/systemene skal tilpasses etter menneskenes vekslende behov.
Kristelig Folkeparti (KrF) er et kristendemokratisk parti, som bygger på et kristent livssyn. KrF er konservativt innen moralske og kulturelle spørsmål. Krf er ikke-sosialistisk.
De borgerlige partiene (høyresiden)
Høyre har en konservativ ideologi. Det er motsetningen til den radikale. De ønsker å bevare det bestående eller gjøre stykkevis og forsiktige endringer. er dermed konservativ Dannet som et motparti mot Venstre. Konservatismen var en reaksjon på liberalismen. Konservatismen stiller seg kritisk til nye tanker og ideer og vil bevare det bestående samfunnet og de verdier som finnes. Ønsker at endringer ikke må skje for brått. Et Høyreslagord er: Forandre for å bevare.
Fremskrittspartiet (FrP) har en høyrepopulistisk og neoliberalistisk (økonomisk liberalisme) ideologi. Frp ble dannet for å sette ned skatter, avgifter og offentlige inngrep. FrP ønsker fri konkurranse, færre reguleringer fra myndighetene og større frihet for markedskreftene.
Partier med særinteresse som grunnlag
Senterpartiet (Sp) er et interesseparti for bøndene og de andre primærnæringene. Partiet skifter mellom høyre og venstre side av den politiske aksen. Har nå plassert seg på den venstre siden.
Vi har mange flere politiske partier, som Pensjonistpartiet, by- og bygdelister. Ofte har disse ingen eller små politiske programmer og ingen grunnideologi vi kan ta stilling til.
Ann-Christin Kippersund Willumsen, nestleder.