På begynnelsen av 90-tallet ble det foreslått at barn skulle begynne på skolen som 6-åringer. Grunnen var at økonomien trengte kvinnenes arbeidskraft, og for å få kvinnene ut i arbeid måtte man få barna inn i skolen. Etter mye diskusjon valgte Stortinget å innføre ett års tidligere skolestart. Dermed ble lengden på skoleløpet utvidet fra 12 til 13 år.
Det er på tide å stille spørsmål ved om Norge fortsatt skal ha et ekstra skoleår og et 13-årig skoleløp. Bare en håndfull land har 13 års skolegang, og det er ingen grunn til at norske elever skal gå lenger på skolen enn elever i andre land. Vi bør derfor vurdere å redusere dagens skoleløp med ett år, fortrinnsvis på slutten, slik at elevene går på skolen fra de er 6 til de er 18.
Dette vil ha flere fordeler.
Statistikken viser at det vil bli lærermangel fremover. Kristelig Folkeparti har fått flertall for en lærernorm som i praksis ikke er mulig å gjennomføre fordi Norge ikke har nok lærere. Ved å redusere skoleløpet med ett år vil det bli frigjort flere tusen lærere. Det kan bøte på lærermangelen og vi kan få større lærertetthet.
Forskning viser at det ikke er antall skoleår som avgjør hvor mye elevene lærer, men om man bruker den tiden de er på skolen fornuftig. I dag er det ikke mer enn 50-60 % av tiden på skolen som brukes effektivt, og det er stort potensiale til å få mer ut av skoledagen. Ved å redusere skoleløpet med ett år vil det frigjøres mange milliarder. Hvis midlene som blir frigjort brukes på kvalitetsforbedrende tiltak i resten av skoleløpet, vil vi raskt ta igjen det tapte skoleåret i form av mer effektiv bruk av tiden på skolen.
Ved å kutte ett år på slutten av dagens skoleløp vil vi i tillegg få et helt årskull, om lag 60.000 elever, ett år tidligere ut på arbeidsmarkedet hvert år. Slik kan vi komme eldrebølgen i møte og sikre en mer bærekraftig velferdsstat.
Ingeborg Briseid Kraft
Leder i Nordre Aker Venstre