Et liberalt blikk på bystyrets mai-møte

Det er knapt et år til lokalvalgkampen sparkes i gang for fullt, og mange har mye å bevise og knapt med tid å gjøre det på. Bystyrets maimøte bar preg av nettopp dette. Når regnskap blir budsjett, samfunnsplan blir partiprogram og innbyggerinitiativ overkjøres, da vet man at fokus ikke er her og nå, men på valgkamp, merittliste og velgernes dom om ett år.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 6 år siden.**

Innbyggerinitiativet som ble overkjørt.

La meg starte med det siste først: Innbyggerinitiativet om å bevare Parkveien 51. Den gule trebygningen står som et monument over frivillighet, kvinnehistorie og det private initiativ. Den ble ved en inkurie ikke tatt med i verneplanen for Plysjbyen, fordi den ikke var regulert til bolig. Man antok at faren for radikale inngrep dermed ikke var så stor.

Nå vil Høyre og Arbeiderpartiet uten nærmere begrunnelse tillate rivning av bygget, og sier attpåtil ja til byggehøyder og arealutnyttelse som går langt utover dagens. Én ting er å ikke ta innbyggerinitiativet til følge, det er jo en ærlig sak. Men å gjøre det uten å begrunne hvorfor, annet enn med to pliktløp av noen innlegg fra H og Ap med ‘forutsigbarhet’ som refreng, dét er maktarroganse fra bystyrets to største parti. Særlig når deres løsning ikke gir mer forutsigbarhet for noen av partene, men tvert imot gikk lenger enn Rådmannens anbefaling. Forstå det den som kan.

Regnskapet som ble et budsjett.

Selv om innbyggerinitiativet om byutvikling ikke ble tatt til følge, har i alle fall virkeligheten om eiendomsskatten omsider sunket inn, også hos Arbeiderpartiet. Nå er vi endelig kommet dit at alle partier i Bodø vi senke den upopulære skatten, og det er jo bra. Det er likevel spesielt at de ansvarlige partier (Arbeiderpartiet, Rødt, SV, SP og MDG) velger å gjøre dette i behandlingen av regnskapet for 2017, og ikke i sakene der økonomistyring hører hjemme, i tertialer og budsjettbehandling. Det tyder på en viss panikk hos posisjonen.

Samtidig er det åpenbart at Bodø ikke kan fortsette å ha landets høyeste eiendomsskatt når vi går med overskudd i hundremillionersklassen. Paradokset er at årsaken til at overskuddet er så høyt, ikke er den høye eiendomsskatten. Ser vi i regnskapet, er inntektene fra eiendomsskatten det eneste som er lavere i regnskapet enn i opprinnelig budsjett. Overføringene fra staten, den generelle skatteinngangen, samt et lønnsoppgjør som er gunstig for kommunen, er årsakene til det rekordstore overskuddet. Staten redder oss fra underskudd, selv med landets høyeste eiendomsskatt. Dét er et tankekors.

Å behandle regnskapet fra i fjor som om det var budsjettet for i år, er ikke heldig. Om vi skal senke eiendomsskatten, som jo alle vil, må vi også tilpasse utgiftene våre de reduserte inntektene. Men stadig økende utgifter og manglende økonomiske bærekraft ofres ikke en tanke av de styrende partier i Bodø kommune. Det kommer til å gå ut over handlefriheten til framtidige Bodøværinger, og allerede i neste periode må arbeidet med å tilpasse utgiftene få et større fokus enn iveren etter å heve inntektene.

Samfunnsplanen som ble et partiprogram.

Kommuneplanens Samfunnsdel, eller Samfunnsplanen, er det aller mest overordnede styringsdokumentet kommunen har. Rådmannen har jobbet med planen over lang tid, hatt grundige prosesser med involvering og høringsrunder hos innbyggere, næringsliv, politikere og organisasjoner. Dokumentet vi skulle vedta i Bystyret var gjennomarbeidet og godt forankret.

Rødt klarte imidlertid ikke å stå imot fristelsen og foreslo en rekke endringer i dokumentet; noen kosmetiske, andre radikale. Flere forslag hadde gjenklang i Rødts partiprogram og retorikk. Under avstemningen ble jammen flere av forslagene også tatt inn ved knappest mulig flertall.

Alle er selvfølgelig i sin fulle rett til å stemme inn hva de vil i behandlingen av enhver sak i Bystyret. Men at samfunnsplanen vris til å bli et dokument for hvordan offentlig sektor kan ekspandere enda mer i årene framover, i stedet for å være et dokument som framhever alle sektorers betydning for en god utvikling, syns Venstre er uklokt.

Mer samarbeid, mindre overkjøring.

Heldigvis er det kun et år igjen til valgkampen braker løs, og nye partiprogrammer og lister skal kjempe om å forme Bodøs utvikling. Og før den tid skal vi på nytt kjempe kampen for vern av Parkveien 51, for et budsjett som styrker økonomiens bærekraft og gjør Bodø billigere å bo i, og for en utvikling som ser hele Bodøsamfunnet. Vi må dyrke samarbeid mellom offentlig og privat sektor, innbyggerne og utbyggerne, og ulike politiske syn, og ikke kjøre på med et ensidig fokus som svekker mangfoldet i byens utvikling.

Ida Gudding Johnsen, gruppeleder Bodø Venstre.

 

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 6 år siden.**