Strategi for sterkere barnefellesskap

- . For mange barn, og oftest gutter, blir møtet med skolen den første opplevelsen av å ikke mestre i forhold til krav og forventninger, skriver Lucie Katrine Sunde-Eidem og Guri Melby, Foto: Cathrine Dillner Hagen

1. november vedtok bystyret strategien og handlingsplanen “Stein, saks, papir” som skal styrke barnefellesskapene i skole, barnehage og nærmiljø.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 5 år siden.**

Om lag 300 elever i Trondheimsskolen blir utsatt for alvorlig mobbing/utenforskap. Ungdataundersøkelsen viser at mange ungdommer er plaget av psykisk helse og kjenner seg ensomme.

– Barn og unges oppvekst er for viktig til at kommunen og vi som politikere har løsningene på komplekse utfordringer alene. Jeg vil derfor rose kommunaldirektøren som har involvert et ekspertutvalg bestående av forskere, berørte innbyggere og barna selv i arbeidet med å håndtere disse komplekse utfordringene, sier bystyrerepresentant Lucie Katrine Sunde-Eidem.

Innbyggerne som ekspertutvalg
Ekspertutvalget ble rekruttert gjennom annonsering i media. Utvalget har bestått av innbyggere fra 13 – 87 år med stort engasjement for å delta i arbeidet for å skape sterkere fellesskap for barn og unge. Det at så mange får et eierskap til utfordringene vi står overfor er i seg selv et viktig steg på veien mot et varmere og rausere oppvekstmiljø.

Elevene som ekspertutvalget har snakket med sier at de ønsker å snakke med voksenpersoner som kjenner dem og som har tid til dem. Machiavelli, som skrev Fyrsten, sa en gang: “Når ledere feiler så er det fordi de ikke forstår mennesket slik de virkelig er.” Alle som jobber med barn, enten det er foreldre, trenere eller lærere er også ledere. Og vi bør alle ha kompetanse og tid til å forstå barna slik de virkelig er. Ingen er bare gode eller bare onde. Vi er alle litt av begge deler, akkurat som Olav Duun understreker i Medmennesket.

Ekspertutvalget viser til at foreldrene må være en nærmere samarbeidspart for skole og barnehage. De peker også på at vi må jobbe med voksnes holdninger til barn som strever.

Nordahl-utvalget
Også Nordahl-utvalget har pekt på sårbarheten og utenforskapet barn opplever når de blir tatt ut av normal undervisning. På Steinerskolen fikk Sunde-Eidem nylig høre et godt eksempel på hvordan lærere kan gjøre tilpasninger som ikke oppleves som ekskluderende. Der ble et knippe elever tatt ut av normal undervisning for å delta på et «mattekurs». Mattekurset består av både sterke og svake matteelever. Mattekurset skiller seg fra vanlig undervisning ved at gruppen er mindre, og slik tilgang til en dedikert voksenperson som kan tilpasse seg hver enkelt elev i gruppa. Det å ha nok ressurser tilgjengelig for å ivareta ulike barns behov er viktig. Å være en god lærer er ikke bare å være en fremragende fagperson. En god lærer har både fagkompetanse og relasjonskompetanse.

– For å få brukt sin fagkompetanse og sin relasjonskompetanse må læreren ha tid og kapasitet til å forstå og se hver enkelt elev. Bedre lærertetthet er derfor svært viktig og jeg er glad for at vi nå skal få på plass det på de minste trinnene i Trondheimsskolen, sier Sunde-Eidem.

Sosial utestenging
Utenforskap kan handle om å bli utsatt for sosial utestenging på ulike måter, eller hvis en tilhører en identifisert minoritetsgruppe; etnisk, religiøst, eller seksuelt. En rekke studier viser at selv kortere perioder med sosial utestenging (også fra grupper på Internett) medfører klart redusert følelse av tilhørighet, mening og kontroll.

Enten det er treneren som topper håndballaget til gutter 11 år eller det er læreren som setter de som ikke blir med på julegudstjeneste til å rydde klasserommet, så er det lurt å tenke gjennom hva slike handlinger skaper av reaksjoner og følelser og hva strukturert iscenesettelse av arenaer som skaper utenforskap kan være forløperen til.

Eksemplene vi har sett den siste tiden i Trondheim forteller oss også hvor viktig det er at barn og unge som viser en voldelig atferd som skaper frykt og utrygghet sikres riktig hjelp tidlig, og elever og ansatte som utsettes for skremmende atferd trygges i skolehverdagen.

Alle barn og unge i Trondheim skal kjenne tilhørighet i sterke barnefellesskap. Sterke barnefellesskap krever sterke voksenfellesskap på tvers av familie, idrettslag og skole.

Livsmestring
Livet er ikke for nybegynnere. Barn og unge må også lære å forstå at det er greit at ikke alt alltid går bra og etter planen. Et normalt barne- og ungdomsliv handler også om å være trist, bekymre seg, være redd og føle seg avvist. Barn og unge må også tilegne seg kunnskap om det å møte og håndtere motgang. I “faget” Livsmestring, som gjennomføres på Ugla skole, er i et slikt perspektiv et svært viktig fag. I noen tilfeller holder det at barn og unge får voksenveiledning til å mestre motgang og finne fellesskap der de opplever mestring.

Handlingsplanen “Stein, saks, papir” er en god strategi og en god plan, men vi må alle jobbe med våre holdninger og vår atferd for å bygge et rausere og varmere oppvekstmiljø. Vi må også sørge for at midler som sikrer lærerløftet, barnesertifikat og lærertettheten er på plass.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 5 år siden.**