Trine om miljø og klima
Venstre er et sosialliberalt parti, og i sosialliberalismen ligger bekjennelsen til et samfunn bestående av individer – som av og til må handle sammen for å løse felles utfordringer. Kampen for miljø og klima er en slik utfordring. Ja, det er den fremste utfordringen vi i fellesskap star overfor.
Vi vil ta vare på planeten vår, men også på nærmiljøet, friområdet, skogen og fjorden. Når vi snakker om klima og miljø så er det jo framtida det handler om: Barna våre skal kunne arve et miljø hvor de også står fritt til å følge sine drømmer, for framtida.
Hvorfor er miljø så viktig for Venstre i budsjettet?
Jo, fordi det haster! 1,5-gradersrapporten viste oss alvoret tidligere i høst. Og vi merker også endringene på kroppen. I sommer opplevde vi tidenes tørke, farlige skogbranner og ødelagte avlinger. Klimatrusselen er en eksistensiell trussel mot matproduksjonen vår.
Og hva er det såkalte bondepartiet Senterpartiet sitt svar på dette når de skal lage budsjett? Billigere bensin, billigere diesel, og billigere flybilletter. Tenk å ha et parti som viser slik forakt for matproduksjonen på kloden vår.
Trine om skole
Men vi har ikke bare brukt budsjettet til å satse på miljø. Vi satser også på skolen. Fordi skolen er kanskje det viktigste verktøyet for oss liberalere. Den er nøkkelen til sosial mobilitet, integrering og inkludering og dannelse.
Det er i skolen vi utjevner forskjeller mellom nye og gamle landsmenn, mellom gutter og jenter, mellom arbeiderdatteren og diplomatbarnet.
At Venstre satser på skolen handler fortsatt om å gi barn og ungdom like muligheter. Det handler om at gutten fra asylmottaket får være med på samme prosjektarbeid som advokatsønnen.
At barna som har mor eller far som sliter med sykdom eller har dårlig råd også skal få gå i barnehagen og møte andre barn.
Trine om sosial politikk
Da vi gikk i regjering lovet vi også at vi skulle gjøre Solberg-regjeringen rausere. Har vi klart det? Vel, la oss se på statsbudsjettet:
Vi gjennomfører et integreringsløft – på nesten en halv milliard.
Fra neste høst vil 46 500 barn mellom 2-5 år få rett til gratis kjernetid i barnehagen. Det er et av de viktigste grepene vi kan gjøre for å bekjempe barnefattigdom og sikre at alle, uansett bakgrunn, får ta del i fellesskapet.
Vi bruker 900 millioner på målrettet innsats mot å bekjempe barnefattigdom.
Og sist men ikke minst: Vi øker antallet kvoteflyktninger med 50 prosent, til totalt 3000 kvoteflyktninger. Det er desidert flest i verden per innbygger, og 6. flest i absolutte tall. Også her er SP rake motsetning, som går hardt ut for å begrense regjeringens tall for kvoteflyktninger.
Trine om internasjonalt samarbeid
Dette med europeisk samarbeid er jo i vinden for tida. Dessverre med negativt fortegn.
Storbritannias sin kaotiske prosess for å gå ut av EU nærmer seg en brutal avslutning. Storbritannia har gjennomgått en to år lang prosess der de har forsøkt desperat å få en avtale der de kan beholde alle fordelene med europeisk samarbeid, men slippe alle forpliktelsene. Det gikk ikke helt i hop, gitt.
Det er fristende å flire av hele Brexit-affæren, men først og fremst er det trist. Og vi får bare håpe at de kommer i mål med en eller annen ordning som gjør at vanlige folk ikke må lide alt for mye på grunn av dumdristigheten til politikere som David Cameron og Boris Johnson.
Isolasjonisme, nasjonalisme, proteksjonisme er ideologier som fører til fattigdom, ufrihet og nedgang.
Samtidig, hjemme i Norge, skulle man tro at selv den største EØS-motstander drog en viss lærdom av dette. Men neida. Her maner Audun Lysbakken til kamp, og krever at en ny rødgrønn regjering utreder det han kaller “alternativer til EØS”.
Per Olaf Lundteigen sier at “EØS-avtalen ødelegger den norske modellen”. At “EØS gjør at vi ikke lenger har en Husbank som kan medfinansiere boliger for vanlige folk.” At EØS “undergraver målet om full sysselsetting og norske lønns- og arbeidsvilkår.”
Og han får følge av Trygve Slagsvold Vedum, og til og med noen i FrP.
Jeg kan avsløre en ting for disse gutta. Alternativene til EØS har faktisk blitt utredet allerede, og de har blitt utredet svært grundig. Ja ikke bare utredet, det har blitt forsøkt i praksis. Av et bittelite land, med 66 millioner innbyggere, som heter Storbritannia. Utredningen heter Brexit. Og den frister ikke til gjentagelse.
Venstre og den blågrønne regjeringen har valgt en annen vei enn nasjonalismen og alenegangen.
Vi har valgt samarbeid for klimaet gjennom Paris-avtalen, og en forpliktende avtale med EU om å kutte våre utslipp. Vi har valgt å gå inn i FNs globale migrasjonspakt, for å slutte opp om felles regelutvikling. Fordi at det er de vanskelige utfordringene det er viktigst å samarbeide om.
Trine om regjeringsforhandlinger
Til sist, kjære landsstyre, vil jeg si noen ord om de kommende regjeringsforhandlingene. For Kristelig Folkeparti har jo, etter mye om og men, konkludert med at det tross alt er en grunn til at de gjennom hele sin historie har samarbeidet med oss. Og skal fortsette med det. Det er jeg glad for.
Men det er ikke bare KrF som skal forhandle ny regjeringsplattform. Det skal også Venstre. Selv om vi er veldig stolte av Jeløy-plattformen, som snart har levd et år nå. Hva blir viktigst for oss i de forhandlingene vi skal inn i?
Det blir viktig å styrke klimaprofilen. Jeløya er god og grønn, men 1,5-gradersrapporten representerer en ny virkelighet som vi alle må ta inn over oss. Også i en politisk plattform.
Jeg er også veldig glad for at KrFs landsstyre har valgt å fremheve klima som en sak som skal prioriteres i forhandlingene. Her må sentrum stå sammen.
Det blir viktig for oss å sikre en skole for alle barn. Gjennom de siste fem årene har store deler av Venstre skolepolitikk blitt gjennomført. Hva skal bli politikken for de neste tre årene? Vi er fortsatt ikke i mål, og en ny plattform må ta oss videre.
Og så skal vi fortsette å ta vårt internasjonale ansvar. Vi skal ha et raust utviklingsbudsjett, og vi skal slå ring rundt EØS, Paris-avtalen og verdens flyktninger.
Venstre og KrF har mye til felles. Men vi har også våre uenigheter, ikke minst innenfor verdipolitikken og familiepolitikken. Jeg er sikker på at det blir tøffe tak, både med Erna, med Siv og med Kristelig Folkeparti. Men jeg er klar til å stå på for å sette et solid Venstre-avtrykk i en ny regjeringsplattform.
Og heldigvis har vi en viss erfaring med å samarbeide oss fire partiene imellom. Det er mer som forener oss enn som skiller oss. Vi har klart å finne løsninger før. Og vi skal klare det igjen.
For samarbeid funker. Det funker å sette seg ned sammen, og se hva man kan få til. Enten det er i Katowice, i EØS eller på borgerlig side.