Da er fristen for å stille til valg passert, og vi kan med glede se at hele ni partier er valgbare i lokalvalget i Namsos. Rett derfor blikket mot de lokale sakene og de lokale politikerne.
I år er det 100 år siden Stortinget vedtok at alle myndige mennesker skulle ha stemmerett. Før dette kunne en faktisk miste stemmeretten om en hadde fått f.eks. fattigstøtte. Heldigvis ble denne bestemmelsen fjernet fra grunnloven, og stemmeretten ble allmenn.
Det finnes neppe en bedre måte å markere dette jubileet på, enn å bestemme seg allerede i dag for å bruke stemmeretten i valget til høsten.
For oss som bor i Norge i dag er det vanskelig å forestille seg et samfunn der en ikke har stemmerett fordi en er fattig. Stemmerett for alle har ikke kommet av seg selv. Frem til 1913 fikk kun menn stemme. Før 1885 var det kun menn som eide jord som fikk delta i demokratiet. Senere har stemmerettsalderen blitt senket en rekke ganger til dagens 18 år.
Norges historie er en historie om hvordan demokratiet vårt stadig er blitt utvidet til å omfatte flere og flere. Hadde det vært opp til oss i Venstre så hadde også 16-åringene kunne stemt i år.
Stemmerett er noe vi tar som en selvfølge. Slik er det ikke i alle land. I Pakistan har omfattende korrupsjon gjort at beslutninger ikke nødvendigvis er demokratiske, selv om mange deltar i valg. Begrensninger i ytringsfriheten, pressefriheten eller forbud mot å organisere seg i partier som er i opposisjon til landets regjering er andre kjente måter å begrense demokratiet på.
Vi ser over hele verden at makthavere begrenser folks deltagelse i samfunnet. I Kina er et det forbudt å kritisere presidenten. I India er fattigdom et hinder i å bruke stemmeretten sin. I Saudi-Arabia risikerer folk å bli fengslet fordi de kjemper for rettigheter vi tar for gitt – som kvinners rett til å ferdes alene, kle seg slik de selv ønsker eller ytre seg slik de føler for.
I Norge er vi enige om at demokrati er bedre enn diktatur. Det er viktig å kunne delta i demokratiet på lik linje, enten det er Stortinget som skal velges for å lage lover og vedta statsbudsjett, eller kommunestyrer og fylkesting som bestemmer over skolene våre, veiene vi kjører på og sykehjemmene som tar vare på våre eldre.
Venstre har alltid kjempet for å gi flere stemmerett – til kvinner, til fattige og til stadig yngre mennesker. I våre dager handler også kampen for å styrke demokratiet om å inkludere flere – om å gi innvandrerkvinner makt over eget liv ved å komme i arbeid, og om å gi barn en oppvekst fri fra vold og overgrep. Om å gi rusavhengige hjelpen de trenger for å ta tilbake kontrollen over livet sitt, og om å skape arbeidsplasser over hele landet, slik at folk kan leve sine gode liv der de selv ønsker.
Kampen for demokratiet tar aldri slutt. Derfor er det viktig å feire de historiske seirene vi har vunnet slik at flere har fått muligheten til å si sin mening og å stemme i valg. Når vi i år feirer den allmenne stemmeretten håper vi at folket blir med – og den beste måten å bli med på er å bruke stemmeretten. Den største hyllest du kan gi til stemmeretten er å bruke den.
Geir Olav Knappe (V), førstekandidat for Namsos Venstre
Abid Raja (V), visepresident på Stortinget