Blaker Skanse fortjener bedre – og bedre er alltid mulig

Blaker skanse er et unikt kulturminne. I veggene på anlegget, sitter lang historie. Blaker Skanse profileres som en kulturhistorisk perle på Romerike.

Margrethe Prahl Reusch Nettopp fordi Blaker skanse er så unik, fortjener den langt bedre enn den får i dag. Etter at skansen kom over i kommunal eie, har estimatet for vedlikehold og vedlikeholdsetterslep blitt presentert som en ekstra utgiftspost i en stram kommuneøkonomi. Sørum kommunestyre har derfor sett seg nødt til å kutte ytterligere i sårt tiltrengte midler.

Man har også vedtatt en plan for bruk av skansen. Denne spiller på skansens unike kulturhistoriske posisjon i vår region, men er langt fra ambisiøs nok. At man leier ut noen lokaler til kunstnere, har arbeidstrening for NAV og kunstutstillinger for kunst- og kulturskolen er jo langt unna ambisjonsnivået jeg og mitt parti har for skansen.

For oss er det naturlig å se på potensialet skansen har. Her burde det være rom for å drive kunstpark, overnatting, selskapslokaler og museum. Her må sterkere lut og sterkere krefter på banen. Kommunen alene er rett og slett ikke den beste forvalter av driften ved dette kulturminnet.

Det vil være en sak for oss å finne frem til private krefter med økonomisk og visjonær pondus til å utvikle skansen til en regional kulturhistorisk perle på Romerike. Hvordan et eierskap og samarbeid mellom kommune og investorer skal foregå, blir det opp til oss å skissere når reelle tilbud ligger på bordet. Men når vi ser hvor mye bra private aktører har gjort for kunst og kultur rundt om i landet, bør vi ikke være redde for å slippe dem til hos oss. Hvor ville Kistefossmuseet eller Ekebergparken vært i dag, uten private kunstinvestorer?

Med dette leserinnlegget, ønsker vi i Lillestrøm Venstre å invitere private aktører med forkjærlighet for kulturminner til å se på potensialet i Blaker skanse. Vi har stor tro på at bruk er det beste vern, og at bedre alltid er mulig.

Margrethe Prahl Reusch
Andrekandidat for Lillestrøm Venstre

Innlegget sto på trykk i Romerikes Blad 19.07.2019