Spørsmålet om å bygge storflyplass i Lofoten både engasjerer og forvirrer mange. Dette er i tillegg et spørsmål som innebærer et valg av hvilke type samfunn vi vil ha i fremtiden. Derfor er dette en svært viktig sak, hvor det er viktig at vi gjør kloke og gjennomtenkte valg.
Venstre i Vestvågøy er innstilt på å bidra til at vi får løftet så mange elementer av denne saken som vi kan, før det er på tide å gjøre et valg rundt eventuell storflyplass.
Vi er tydelige på at vi ser at dette er et valg som innebærer mange problemer for lokalsamfunnet som er unødvendige om problemet i dag egentlig bare er at lokalt næringsliv trenger flere flyseter til nytte-reiser. Derfor er vi også tydelige på at dette problemet bør løses på en annen måte enn ved å bygge en storflyplass.
200.000 reisende
Helt sentralt i denne saken er at Lofoten har 26.000 fastboende innbyggere. Fra flyplassene i Svolvær og Lofoten er det årlig knapt 200.000 reisende til sammen. Dette inkluderer lokal nyttetrafikk og tilreisende turister og besøkende.
Lofoten vil fortsatt ha 26.000 innbyggere selv om vi eventuelt får en ny storflyplass. Med fly av typen Boeing 737 er det opplagt at det vil gå svært mange færre avganger enn med mindre fly. De eksperter Venstre har snakket med antyder at denne trafikken kan løses ved to eller kanskje tre avganger per dag.
Sju daglige Boeing med turister
Skal vi ha like mange avganger som i dag, så innebærer dette at de resterende seks-sju avgangene per dag må fylles helt opp med turister. Dette vil i så fall innebære at det kommer en halv million turister ut over de vi har i dag.
For Vestvågøy som lokalsamfunn og for resten av Lofoten som turist-region innebærer dette at vi står overfor et veivalg. Skal vi ha noen av dagens kvaliteter, der de besøkende i Lofoten opplever det nære og intime som i et lite Lunvik-samfunn? Eller skal vi pøse på med mer turister til alt blir trampet ned og turistifisert, slik som i de store turistmaskinene i Spania?
Turistnæringen vil ha stor flyplass
Når vi ser svarene fra turistnæringen, så er de ganske klare på at de ønsker seg en stor flyplass. Men vi i Venstre har ikke hørt at Lofoten har konkludert med at vi ønsker å bli et slags nordlig Benidorm. Snarere tvert imot går utviklingen i en del reiselivsanlegg den motsatte veien.
Flere satser i dag på å levere gode produkter av høyere kvalitet til de turistene som vi allerede har plass til. Anlegg som Nusfjord har redusert sin kapasitet til å ta imot masseturistene fordi de vil satse på å opprettholde sitt Lunvik-preg for de turistene med høy betalingsvillighet.
Masseturisme belaster
Det å ta imot noen få godt betalende turister eller å legge til rette for billig masseturisme er to helt forskjellige vekststrategier for reiselivsnæringen som innebærer helt forskjellig belastning på samfunnet omkring disse bedriftene.
- Der hvor naturen i dag er nedtrampet, hvordan tror vi det blir om vi mangedobler antallet besøkende?
- Der hvor vi i dag har parkeringsproblemer og trafikkproblemer langs veiene våre, tror vi at dette blir bedre om vi mangedobler antallet besøkende?
- Der hvor i i dag mangler hotellsenger, campingplasser, toaletter, søppelhåndtering, bespisning og forpleining til dagens turister, hvordan vil dette bli i fremtiden?
- Hvor mye forsøpling, slitasje, trafikk og annen kostnad vil lokalsamfunnet få tilbake dersom vi mangedobler antallet turister til regionen?
- Og hvor mange leiligheter vil det være igjen for de fastboende i leiemarkedet dersom enda flere enheter skal brukes til turister om sommeren?
Spørsmålet om å velge å legge til rette for masseturisme er bare ett aspekt som er viktig, men det er slett ikke det eneste.
Miljø og pris
Denne saken har i tillegg et miljøsapekt: Det er utrolig lite miljøvennlig å skulle legge hundrevis av mål med dyrket mark og sårbart landskap under asfalt for å kunne ta ned enda større og mer forurensende fly.
Denne saken har også et pris-aspekt: Verken Avinor eller staten kommer til å betale for en ny storflyplass i Lofoten. Dette må lokalbefolkningen og eventuelle turister spleise på over flybillettene. Om vi da ikke oppnår masseturisme som en konsekvens av at vi bygger storflyplass, så er vi låst med en svær flyplass, få avganger og en et sviende tillegg på våre flybilletter for en flyplass vi ikke har bruk for.
Avgifter
Denne saken har i tillegg et avgifts-aspekt: Vi ønsker i dag å begrense transport som forurenser mye og har av det fått begrepet flyskam. Med en stor flyplass og store fly vil trafikken inn og ut av regionen bli belastet med CO2-avgifter, inntil disse store flyene kan elektrifiseres eller drives med nullutslipp. Allerede i 2025 sier flyleverandørene at de skal kunne operere hydrogenfly med 19 seter på kommersielle ruter. Dette bærer bud om at vi kanskje kan reise avgiftsfritt og utslippsfritt fra Lofoten om bare fem år. Dette vil gjøre billettprisene rimeligere, øke lønnsomheten til flyselskapene og gi rom for sterkere utvikling av rutetilbudet.
Teknologi
Denne saken har også et teknologi-element: Utviklingen av el-biler har skjedd i et formidabelt tempo etterhvert som myndighetene har skapt incentiver for industrien ved å ønske seg ny og miljøvennlig teknologi. Dagens regjering signaliserer at den vil være først i verden også med nullutslipps-fly. Dette betyr at incentivene nå finnes og at utviklingen innenfor denne sektoren vil skyte fart. Det er ingen grunn for å låse seg til gårdagens teknologi rett før gjennombruddet med ny og miljøvennlig fly-teknologi kommer.
Tids-aspektet
Det er i tillegg et tids-aspekt ved denne saken: Flyplass-saker har en tendens til å dra ut i evigheten. Selv spørsmålet om å bygge Gardermoen dro ut i over 30 år fra behovet var identifisert og til byggingen startet. Dette var en flyplass som det var bred enighet om å bygge. På Helgeland har de nå jobbet i over 20 år med sin storflyplass uten at spaden er stukket i jorden. Med en slik tidshorisont kan vi tidligst se for oss at vi vil få vår storflyplass i 2040 eller 2050. Alle som trenger å løse sine transportbehov i dag, trenger dermed trolig å jobbe med andre planer om løsningen skal komme før vi alle går av med pensjon.
Det at denne saken har mange problemområder og fasetter gjør den både spennende og interessant. Det gjør også at valget om hvilke løsning vi skal falle ned på i Lofoten til et svært viktig verdivalg og veivalg for utvikling av regionen i fremtiden.