For bare noen dager siden startet den massive mediedekningen av at Sylvi Listhaug har postet en melding om at vi i Norge skal la være å ta imot båtmigranter på Middelhavet. På denne måten appellerer hun til de mest nedrige følelser i en liten del av befolkningen. Dermed forsøker hun også å sette grunnleggende menneskerettigheter ut av spill.
Vi blir ærlig talt opprørt over at en stortingspolitiker får så massiv mediedekning på sin menneske-fiendtlige politikk nå midt i kommune-valgkampen. Kommunevalgkampen handler ikke spesifikt om folk som drukner i Middelhavet. Men det dreier seg om å vise hvilke personer som velges inn i kommunestyret.
Vi stiller til valg i kommunestyret i Vestvågøy. Sylvi Listhaug og hennes likesinnede gjør forhåpentligvis ikke det. Derfor vil vi skrive dette til dere. Dere skal avgi stemme på oss. Vi skal representere dere. Dere må vite hva vi er lagd av – vi som skal være deres stemmer i møte med denne typen uhyrlige ideer.
Setter menneskerettigheter til ide
Vi kan forstå at det finnes noen mennesker som faktisk synes at det er greit å sette den europeiske menneskerettskonvensjonen til side slik Listhaug foreslår. Hun foreslår faktisk at vi skal stenge grensene når mennesker i nød banker på. Vi nekter imidlertid å tro at de som er enige med dette utgjør noen stor gruppe i samfunnet vårt.
I motsatt ende av skalaen finnes det imidlertid en skare med mennesker som har hjerter som blør når de leser budskap om at vi bare skal la folk drukne i ensomhet. Vi er to av de menneskene. Og i regjeringspartiene Venstre og Krf har vi uendelig mange kolleger som har samme hjertelag som oss. Heldigvis.
Vekker følelser
Vi ønsker gjerne å skrive en følelsesladet kronikk over dette temaet, slik at dere velgere forstår at vi som politikere er laget av et helt annet stoff enn Listhaug og hennes nasjonalistiske kumpaner på ytterste, ytterste høyre-fløy.
Vi får helt ærlig bare vondt i magen av at det i dag er legitimt å fremstille et slikt budskap i nasjonale medier. Det fremstår vel mest av alt som et gufs fra 1930-tallets Europa. Det som egentlig sies er: «Vi ser at dere flyktninger fordrives fra krig og nød. Men vi bryr oss ikke. Vi lar dere heller forkomme og dø, for vi er oss selv nok.»
Vi står for et inkluderende alternativ
Til det vil vi si: For en grusom ting å mene politisk. For oss som mener noe annet er det bare uforståelig at man i det hele tatt kan samle sympati for et slikt standpunkt.
Vi kan aldri stå for en slik politikk. Og i den grad vi kan settes i stand til å bekjempe slike standpunkter som dette, så vil vi gjøre det med nebb og klør. Utrettelig. For vi skal naturligvis hjelpe mennesker i nød. Vi er tross alt mennesker. Mennesker er sosiale vesener som hjelper hverandre.
Velferdsstaten under angrep
Velferdsstaten i de europeiske landene er bygget på solidaritet. Det er bygget på troen om at vi hjelper hverandre, vi visker ut skillelinjer, strekker ut en hånd, åpner opp et hjerterom, og mater en nabo som trenger det. Vi gjør det naturligvis selv om naboen ankommer med båt fra et land som er pint av krig.
Forfatteren Carsten Jensen skriver i dag klokt om velferdsstaten som er under angrep fra alle kanter. «Velferdsstaten var aldri en almissestat, men en rettighetsstat, en jevnbyrdighetsstat, en gjensidig hjelpsomhetsstat.» Det er selve tanken om den inkluderende staten Sylvi Listhaug angriper med sine budskap. Dessuten angriper hun den europeiske menneskerettskonvensjonen som Norge har ratifisert.
Retten til liv – plikt til å hjelpe
I denne konvensjonen sies det at mennesker har rett til liv, frihet og sikkerhet. Merk at det skrives rett til. Det står ingenting der om at andres rett til liv og frihet skal avgjøres ved et vedtak i et parti eller et parlament. Rettighetene er allmenne. De er ikke oppe verken til diskusjon eller til omkamp.
Vi som er medlemmer av Venstre godkjenner menneskerettskonvensjonen og vet at dette betyr at vi skal hjelpe mennesker i nød. Vi forstår også at når noen ønsker å sette menneskerettighetene til side i første omgang, så truer de med å sende resten av det inkluderende velferdssystemet vårt ut med badevannet i neste omgang.
Grenseløs solidaritet
Begge disse systemene er bygget på menneskers solidaritet og omtanke for hverandre, på tvers av geografiske, religiøse, etniske, språklige eller andre skillelinjer. Menneskerettighetene og velferdsstaten er bygget på samme verdisett og går hånd i hånd.
Vi vil gjerne vise for dere velgere at vi står rakrygget for både velferdssamfunnet og de allmenne menneskerettigheter. Vi håper dere viser at dere gjør det samme når dere skal avgi deres stemmer ved valget nå. Godt valg.