Næringslivet spiller en avgjørende rolle i kampen for en rettferdig og miljøvennlig fremtid. De utvikler produkter og tjenester vi er avhengige av, sikrer både arbeidsplasser og produserer skatteinntekter. I dag finnes det mange ansvarlige selskaper som gjør det de kan for å ivareta mennesker og miljø i egne bedrifter og hos underleverandører. De siste årene har vi sett en økt oppmerksomhet rundt næringslivets muligheter og ansvar innenfor menneskerettighetsspørsmål.
Samtidig finnes det dessverre også selskaper som ikke tar dette ansvaret på alvor. Vi kan stadig lese om avsløringer av menneskerettighetsbrudd og miljøødeleggelser som skjer som et resultat av selskapers aktivitet. Dette kan dreie seg om barnearbeid i koboltgruver i Kongo, nordkoreanske slavearbeidere som jobber på rederier i Polen, eller urfolk i Brasil som blir drept fordi de protesterer mot oljeutvinning og avskoging.
At selskaper har ansvar for å respektere menneskerettighetene, ble slått fast av FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP) i 2011. Utfordringen med disse prinsippene er imidlertid at de er frivillige. Dette gjør at selskap som ikke forholder seg til prinsippene ikke blir straffet for det, og at menneskerettighetene brytes og miljø ødelegges. Slik kan de verste i klassen slippe unna. Ved å lage et felles regelverk skaper vi like konkurransevilkår for bedriftene.
Flere land har brukt UNGP som utgangspunkt for å etablere menneskerettighetslover for næringslivet. Disse lovene forplikter selskaper til å ta økt menneskerettighets-ansvar i sin virksomhet. Flere land vi liker å sammenligne oss med har innført, eller er i ferd med å innføre, slike lover. Det inkluderer Storbritannia, Frankrike, Australia, Finland og Sveits. Regjeringen har lovet å utrede en anti-slaverilov. Dette er et steg i riktig retning. Vestland Venstre mener at utredningen bør ta utgangspunkt i bredden av relevante lover, lovforslag i andre land og en utredning for å få mest effektive tiltak. En lov må dekke moderne slaveri, menneskerettigheter og miljøkriminalitet, siden dette er vel så relevante problemstillinger for flere selskaper. Vi mener at Norge bør innføre en lov som forplikter selskaper til å ta ansvar for menneskerettigheter og miljø, basert på kjente internasjonale standarder.
Loven bør være spesielt skjermende for barn. Man bør ha nulltoleranse for at barn mister adgang til skolegang som følge av barnearbeid, da dette setter ufattelige begrensninger på livskvalitet og framtidige muligheter til barnet.
Dette vil også skape ringvirkninger utenfor Norges grenser. Hvis det skulle vise seg at et større internasjonalt selskap ikke får lov til å selge i Norge på grunn av barnearbeid, vil det bli en nyhet i resten av verden. Det kan tvinge selskaper til å slutte med barnearbeid hvis de vil unngå å gå konkurs.
En menneskerettighetslov for næringslivet basert på standarder som næringslivsaktører og myndighetene kjenner, som UNGP og OECDs retningslinjer, vil kunne hindre dobbeltarbeid for næringslivet. En menneskerettighetslov for næringslivet vil bidra til likere konkurransevilkår mellom bedriftene og forhindre menneskerettighetsbrudd.
Vestland Venstre vil:
- At det innføres en menneskerettighetslov for næringslivet som forplikter selskaper til å gjennomføre aktsomhetsvurderinger, i henhold til FNs veiledende prinsipper. Denne loven må inneholde hensiktsmessige sanksjonsmuligheter for å sikre etterlevelse.
- Innføre importforbud på varer som ikke etterfølger nulltoleranse for barnearbeid, menneskehandel og slaveri.
Uttalelse vedtatt av årsmøtet i Vestland Venstre 9 februar 2020