Kommunestyregruppa om økonomi

Foto: Chris-Håvard Berge (CC BY-NC 2.0), https://flic.kr/p/7ifJik

Raumnes stilte 30. april 2020 gruppeleder Tom og styreleder Ole Andreas spørsmål om hva de mente om kommunens trange økonomi. Her er svara:

Hva er de 3-5 viktigste grepene ditt parti vil ta for å styrke kommuneøkonomien?

  • Redusere kommunens investeringer, og dermed motvirke økning i gjeld og rentekostnader.
  • Bremse innbyggerveksten for å sikre at kommunal tjenesteproduksjon er dimensjonert godt nok for gjeldende befolkning og bærekraftig på sikt.
  • Videreføre og styrke næringssjefens og landbrukskontorets arbeid med å hjelpe gründere og selvstendig næringsdrivende med potensiale for å skape lokale arbeidsplasser.

Hvor vil ditt parti kutte for å få det til?

  • Si nei til utbygging av ny skole på Oppaker, muligens også hallprosjekter og andre utvidelser
  • Helse digitaliseres, barnevernet skal plassere færre på institusjon. Liknende effektiviseringer kan trolig også gjennomføres i andre virksomheter, vi jobber bl.a. for å få til en gjennomgang av DGI.
  • Redusere kostnader i politisk styring: digitalisering av kurs, møtevirksomhet mm., frys og kutt i politikergodtgjøringer med 10-20%

Hva mener ditt parti er årsaken(e) til at kommuneøkonomien er såpass svak?

  • Det er/har vært for stor iver etter å bygge nytt med penger man ikke har.
  • Tjenesteproduksjonen har for mye (opplevd?) ovenifra-og-ned-styring, og man får ikke effekt som forutsett.
  • Posisjonen budsjetterer med monopolpenger. De legger opp til ytterligere, og uspesifiserte effektiviseringer i f.eks. helse og oppvekst som rådmann ikke har tatt høyde for, og de dekker inn kostnader ved å vedta redusert sykefravær, sjøl når rådmannen sier at å se resultater av tiltak vil ta lang tid.

Hva kan konsekvensene for folk i Nes bli hvis økonomien ikke styrkes?

At områder som er blitt lovet utvikling av nærmiljøet ikke får det, at kulturen og idretten får mindre kommunal støtte og mindre mulighet til å sikre fritidstilbud, at ansatte får en forverret arbeidssituasjon, at brukere får dyrere og dårligere tjenester og oppfølging, at det blir mindre forebyggende arbeid og dermed negativ spiral-effekt over hele linja… Og at vi atter igjen havner under statlig styring og det lokale folkestyret mister innflytelse.