En av skolens viktigste oppgave er demokratiopplæring som skal bidra til å gjøre elevene til aktive samfunnsborgere. Noe som betyr at elevene skal øve seg på å ta avgjørelser i skolen, samfunnet og egne liv.
I et leserinnlegg i HA forrige uke etterspør Alf Harald Aronsen mer elevdemokratiet og elevmedvirkningen i Haugesundskolen. Og dessverre er det flere ting som tyder på at skolen ikke er gode nok på å la elevene våre utøve demokrati.
I fagfornyelsen uttrykkes det at skolen skal være et sted der barn og unge opplever demokrati i praksis. Elevene skal erfare innflytelse, både i det daglige arbeidet i fagene og gjennom elevråd. Når elevenes stemmer blir hørt i skolen, opplever de hvordan de selv kan ta egne bevisste valg. Slike erfaringer har en verdi her og nå, og forbereder elevene på å bli ansvarlige samfunnsborgere.
Demokrati og medborgerskap
Fagfornyelsen inneholder tre tverrfaglige tema. Demokrati og medborgerskap er et av disse, og skal gi elevene kunnskap om demokratiet og gjøre dem i stand til å delta i demokratiske prosesser og utforming av samfunnet. Målet er at elevene skal bli aktive medborgere og lære seg å argumentere, ytre seg og diskutere og lytte og forstå.
Forskning viser at mye av undervisningen om demokrati i skolen handler om kunnskap om hvordan demokratiet fungerer som statsform og folkestyre. Men elevene må også lære demokrati gjennom aktiv deltakelse, derfor må demokratiske verdier gjennomsyre hele skolen og alle skolens aktiviteter.
En lærebokanalyse fra 2017 viser at lærebøker i samfunnsfag primært tilbyr kunnskap om demokrati og i langt mindre grad bidrar til at elevene utvikler en breiere demokratisk kompetanse knyttet til kritisk tenkning og demokratisk praksis. Elevundersøken 2019-2020 viser at elevdemokrati og medvirkning er det området elevene i 7. og 10. klasse i Norge og i Haugesund er minst fornøyd med. Men hvordan kan vi øke elevenes deltakelse i demokratiet?
Elevråd fra 1.klasse
Fra og med 5. klasse er alle skoler pålagt å ha elevråd der elevene får praktisert demokrati. Skal vi øke våre unges deltakelse i demokratiet bør vi ha elevråd fra 1.klasse, slik Aronsen foreslår i sitt innlegg.
I en masteroppgave fra 2019 skrevet av Martine Harjo kommer det frem at elevråd ofte blir nedprioritert til fordel for andre formål ved skoler og at det er for enkelt for skoleledelsen å forkaste forslag stemt frem av elevene. Statsviter Kjetil Børhaug hevder i en artikkel fra 2009 at «retten elevrådet har til å delta, går så langt som skoleleiinga til ei kvar tid meiner han bør gå». Harjo viser også til at det bare er et fåtall av eleven som deltar i elevrådsarbeidet, og ofte er det jenter med gode karakterer som kommer fra hjem der det finnes mange bøker.
Styrke elevrådene
Harjo foreslår enkle grep for å styrke elevrådene. Elevrådsarbeid må være på timeplanen for å sikre kommunikasjon mellom elevrådsrepresentantene og elevene de representerer. Harjo foreslår også at prosedyrer må formaliserte slik at de sikrer at elevrådets meninger blir hørt og vurdert. Slik sikres elevrådene reell makt. I lovverket er det ingen regler eller prosedyrer for elevrådet utover formål, medlemskap og organisering, og dermed er det ikke noe som forplikter skoleledelsen til å lytte til elevrådets meninger.
Haugesund Venstre vil i utvalg for oppvekst fremme en sak om økte elevdemokrati og styrking av elevrådene i Haugesund. Målet er at elever får utøve mer demokrati i skolen. På samme måte som vi ikke kan forvente at elevene blir gode til å lage mat av bare å pugge kokebøker, kan vi heller ikke forvente at de blir aktive borgere uten å delta i demokratiske prosesser. Derfor må vi styrke elevrådene.
Bjørn Gunnar Husby, Haugesund Venstre, medlem utvalg for oppvekst