Demokratiets trange kår i Øksnes

Nyksund, Foto. Gro Lagesen

Øksnes-væringene har rettigheter som et demokratisk flertall ikke kan sette til side. Rettighetene skal beskytte innbyggerne mot beslutninger det politiske flertallet tar som har til hensikt å fremme interesser som er langt unna interessene til de som beslutningene berører.

Manglende medbestemmelse er et demokratisk problem. Medbestemmelse har vi når innbyggerne får delta i avgjørelser som angår deres egen situasjon. Det kan eksempelvis skje ved at foreldre får være med på å bestemme hvordan deres barns hverdag skal kunne trygges, og der de selv kan delta i utformingen av de politiske vedtakene tilknyttet dette.

Innbyggerne skal ikke ha en illusorisk mulighet, men derimot en reell mulighet til å ta del i avgjørelser som har stor innvirkning på deres liv.

Å beholde utvalgsmodellen mener Høyre, Frp og Senterpartiet ivaretar prinsippene om en demokratisk styreform i Øksnes. Dette er milevidt fra en styreform der innbyggerne selv får ta del i utforming av de politiske vedtakene. Høyre, Frp og Senterpartiet har overlatt behandlingen av store planarbeid til teknisk hovedutvalg, og utvalget har i praksis overtatt administrasjonens rolle. De krever utredninger som skal forelegges dem selv – ikke de folkevalgte organene formannskap og kommunestyre. Utvalget opptrer som en Stat i staten. Er dette «ivaretakelse av en demokratisk styreform», slik Høyre, Senterpartiet og Frp. ynder å kalle det, eller er det myndighetsmisbruk?

Når et forvaltningsorgan har utøvd sin avgjørelsesmyndighet på en måte som er i strid med generelle ulovfestede krav, så snakker vi om myndighetsmisbruk. Det være seg ved at det enten er lagt vekt på utenforliggende hensyn, utøvd vilkårlig skjønn, eller fattet grovt urimelige vedtak.

Fylkesmannen skal se til at grunnleggende prinsipp som likebehandling, likeverd, forutsigbarhet, uavhengighet, habilitet og rettferdighet blir ivaretatt.

Det har utviklet seg slik i Øksnes at Fylkesmannen er det forvaltningsorganet som i praksis ivaretar rettssikkerheten for den enkelte innbygger. Den lemfeldige behandlingen mange mener seg utsatt for, gjør folk utrygge på om deres rettigheter blir ivaretatt ved forvaltningsavgjørelser. Først når Fylkesmannens kvalitetsstempel er påført i form av avgjort klage faller folk til ro.

Fornuftsmessig bør politikere ha et helhetsperspektiv og overlate detaljstyringen til administrasjonssjefen. Det er en uting at administrasjonen detaljstyres av et ikke-demokratisk nedsatt utvalg, der et flertall av medlemmene er utpekt av posisjonspartiene.

En politisk styringsmodell med hovedvekt på mål og strategier, der ansvar for drift og enkeltsaker delegeres til rådmannen har mange fordeler. En av fordelene er at det motvirker myndighetsmisbruk. Dette vil ikke det politiske flertallet vite noe av. Detaljstyring er tydeligvis deres måte å bedrive politikk på.

Hendelsene i Ask har vist hvor risikofylt det kan være for et kommunestyre å beslutte utbygginger som offentlige faginstanser har advart mot. I Øksnes har det i året som har gått vært fattet slike vedtak. Kommunen må leve med følgene av dette, og en rekke innbyggere har fått sin livskvalitet vesentlig svekket. Øksnes Venstre vil sterkt advare mot at praksisen videreføres.