– Sjømatnæringa – ei betydelig næring
Verdiskapingen i den norske sjømatnæringen har de siste årene nådd historiske nivå. I perioden 2004 – 2019 økte verdiskapingen fra 10 til 77 milliarder kroner. Det tilsvarer en årlig vekst på hele 15 %. Antall ansatte i sjømatnæringens aksjeselskaper har i samme periode vokst fra 16 000 til 37 000. Det tilsvarer en årlig vekst på 6 % gjennom perioden.
Sjømatnæringen i Nordland har den største samlede produksjonen av fiskeri- og oppdrettsprodukter i Norge, og marin sektor står for nærmere 40 % av eksportverdien i fylket. Sjømatnæringen i Nordland frembringer ei verdiskaping som sysselsetter i underkant av 14 000 årsverk. Dette utgjør om lag 27 % av den samlede norske sjømatnæringen målt i antall årsverk.
Verdiskaping pr. sysselsatt er om lag dobbelt så høy som for norsk næringsliv når man ser bort fra olje og gass. De samlede skatteeffektene i 2019 var på betydelige 32,4 milliarder kroner.
– Sjømatnæringa – ei framtidsnæring
Den marine verdiskapingen i Norge vil kunne beløpe seg til i overkant av 500 mrd. kr i 2050, dersom ulike utfordringer blir løst og tiltak satt i verk på flere områder.
Ved å satse og ved å legge til rette for vekst kan omsetningen i Nordland alene øke til 100 mrd. kr i 2030 og 300 mrd. kr i 2050. Med på kjøpet kan Nordland også få en positiv sysselsettingseffekt som følge av veksten.
Det er sannsynlig at vi vil se store endringer i de marine næringene i årene som kommer, både i Norge og internasjonalt. Til grunn for dette ligger en voksende befolkning og et økende behov for mat, og mer mat må produseres i havet.
Forskning og teknologisk utvikling er basis for utvikling av nye næringer og utvikling av eksisterende. I tillegg vil digitalisering prege økonomien og måten vi arbeider på. Nordland Venstre ser ingen gode grunner til at ikke denne utviklingen og disse trendene også skal prege utviklingen i de marine næringene i Nordland.
Globalt er det et stort potensial for vekst i sjøbaserte industrier, og de estimerte vekstratene for sjømatnæringene ligger høyt sammenlignet med veksten i den globale økonomien.
Nordland Venstre ser at de nye marine næringene har et meget stort potensial for videre vekst og utvikling, både innafor av sjømatnæringens kjerneområder slik vi kjenner dem i dag, og innafor utvikling av gryende og nye industrier.
– Sjømatnæringa – ei grønn næring
Dyrking av makrolager, spesielt dyrking av ulike tarearter, er i sterk utvikling. Det finnes allerede en milliardindustri basert på høstet tare, der produktene er tilsetningsstoffer til mat, helsekost o.l. I tillegg kan ulike fraksjoner av makrolager benyttes til for eksempel produksjon av bioetanol og fôr til oppdrettsfisk.
I Nordland kan vi bidra til å oppfylle klimamålet, ivareta naturen og utvikle en grønn økonomi på en og samme tid ved å satse på for eksempel dyrking av tare og høsting av kråkeboller.
Dyrking av tare medfører CO2-opptak og karbonbinding i biomasse som kan høstes opp etter bare noen måneder i sjø. På denne måten kan vi «pumpe» CO2 ut av atmosfæren uten andre naturinngrep enn flytende sjøanlegg.
– Sjømatnæringa trenger de gode gründerne
En av de mest vanlige tilbakemeldingene fra gründere er at deler av offentlig sektor er preget av detaljstyring, byråkratiske kontrollsystemer og omfattende dokumentasjonskrav. Ting blir tungrodd, gründere må rapportere mer, og byråkratiske forordninger går på bekostning av utviklingsarbeid.
Nordland Venstre tar denne tilbakemeldingen på alvor. Vi må ha ubyråkratiske ordninger som belønner dem som tør satse grønt. Gründerne må få mer tid til i å utvikle de nye grønne næringene – ikke mindre tid. For å lykkes med å oppfylle klimamål, ivareta naturen og utvikle en grønn økonomi må politikere samarbeide med aktørene i Norges framtidsnæring nr. 1 – Sjømatnæringa.