En uvilje mot det som fungerer

Tre år på rad har vi fremmet forslag om å få utredet en etablering av Fontenehus i Lillestrøm. Tre ganger er vi blitt stemt ned.

Denne uviljen mot et rimelig og velfungerende tilbud til dem som sliter, klarer jeg ikke forstå. Er det fordi regjeringen støtter dette med penger årlig? Jeg klarer ikke forstå hvordan man kan stemme ned et slikt tiltak.

Fontenehusene er et lavterskeltilbud for dem som sliter psykisk. De tilbyr et fellesskap. et fellesskap der man kan vokse seg større og sterkere og mot en aktiv deltakelse i samfunnet igjen. Suksesshistoriene er mange og unisone. Dette er altså god helsepolitikk og god samfunnsøkonomi.

Det er stort fokus på psykisk helse for tiden. Og fokuset er ofte at stadig flere sliter, at stadig flere står utenfor samfunnet, og at stadig flere blir på utsiden av samfunnet. Å være en av mange med samme utfordring er godt. Det er godt å være en del av et fellesskap.

I en verden, der vi ikke kan treffes og der tilbudene er svært få for dem som allerede har en tung hverdag, vil etablering av Fontenehus være viktigere enn noen gang tidligere. I skrivende stund etableres Norges tyvende Fontenehus. De finnes nå på Øvre Romerike, i Oslo, i Moss og mange andre steder.

Vi liker å skryte av at vi er regionhovedstaden på Nedre Romerike, at det er hos oss tilbudene finnes. Da bør vi også tilby de tilbudene som kan gi god samfunnsnytte. Til høsten fremmer vi i Venstre forslag om å utrede etablering av Fontenehus i Lillestrøm – for fjerde gang. En, to, tre – med det fjerde skal det skje? Vi i Venstre vil i alle fall foreslå det.

Innlegget sto på trykk i Romerikes Blad 10.02.2021