Dette ble resultatet av at HT overtok kommunalsjefens rolle. Etter loven er det administrasjonssjefen som skal påse at de saker som legges fram for folkevalgte organ er forsvarlig utredet – ikke et hovedutvalg -uansett hvor kompetent de selv måtte mene å være. Alle avgjørelser skal bygge på et korrekt og fullstendig faktum, og det skal ikke tas utenforliggende hensyn – alt dette for å motvirke myndighetsmisbruk.
Vurderingene til HT var særdeles subjektive og uten substans, og administrasjonens objektive utredning ble undergravd og tilsidesatt.
Sivilombudsmannen sier at dersom det skulle dispenseres fra planbestemmelsene var det avgjørende om moloen var ment å være midlertidig, men som de fleste forstår er en steinmolo permanent. Det var ikke anledning til å gi dispensasjon, men allikevel valgte HT å omgå bestemmelsene. Hadde de vist vilje til å lytte til kommunalsjefen i februar i fjor hadde vi sluppet dette intermessoet.
Utbygger søkte dispensasjon fra rekkefølgebestemmelsene sitat: «For utelukkende å få etablert molo og få etablert anleggsvei til molo». Imidlertid valgte kommunestyret å fjerne hele rekkefølgebestemmelsen. Mon tro hva Statsforvalteren vil bemerke til akkurat dette?
Administrasjonen begrunnet frafall av rekkefølgebestemmelsen bl.a. med at det ikke var sikkert at trafikksikkerheten ville være mer til stede gjennom å frakte 6000 m3 masser fra Sandviksdalen i stedet for via Torsteins Reinholdtsensvei. Massene skulle benyttes til moloen som ikke sto i det egentlige og opprinnelige plandokumentet, og som Statsforvalteren nå har satt en endelig og effektiv stopper for. De må nesten ha tatt det for gitt at Statsforvalteren IKKE ville omgjøre hovedutvalgets dispensasjonsvedtak.
Man kan med rette spørre seg om kommuneadministrasjonen på eget grunnlag hadde vurdert om det var noe til hinder for molobygging, eller om de simpelthen bare forholdt seg til HTs usakkyndige vurdering. De var kjent med at Statsforvalteren hadde uttalt seg negativt, men kan nødvendigvis ikke ha tillagt det noe vekt. De var også kjent med at det var klaget på flytting av moloen, men de må nødvendigvis ha forskuttert at klagen ville bli avvist.
Dette kan bli en kostbar sak for kommunen dersom utbygger føler seg nok ført bak lyset av HT. Kommunalsjefen ba hovedutvalget om å avslå søknaden om dispensasjon, men det tok ikke HT ad Notam.
Jeg vet ikke hva dette har kostet Vågen eiendom så langt, og hvor langt utbygger har kommet med fyllingsarbeidet. Men det har sikkert påført utbygger kostnader, og vil kunne påføre utbygger betydelig større og unødvendige kostnader dersom han eventuelt må fjerne allerede utfylte masser.
Skal utbyggeren få den moloen han ønsker, må han igjennom en ny reguleringsplanprosess som fort tar mange måneder, og utfallet er ikke gitt. Lovens formålsbestemmelse, bl.a. om bruk og vern av ressurser blir vesentlig tilsidesatt, skriver Statsforvalteren. Utbyggeren må være åpen for å justere plassering av moloen. Å trasse Statsforvalteren er ingen god strategi. Lærdommen for både den ene og den andre må være at Statsforvalterens føringen bør følges.