Uttalelse fra Trøndelag Venstre
Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT) undersøker blant annet selvopplevd psykisk helse blant ungdommer. I rapporten «Selvopplevd helse, kroppsmasse og risikoatferd blant ungdommer i Nord-Trøndelag 2017-19» kan vi lese at nesten halvparten av jentene i alderen 16-19 år rapporterer sin psykiske helse som «både og» eller «dårlig». Det samme gjør nesten hver fjerde gutt.
I ettertid har verden blitt truffet av en pandemi. I Norge ble skolene og samfunnet stengt gjennom store deler av 2020. Restriksjonene har rammet unge hardt. I perioder har de ikke hatt tilgang til skole, fritidsaktiviteter, kamper/konkurranser og sosiale arenaer. Det har vært restriksjoner på antall man kan omgås av venner og begrensninger i å møtes hjemme.
Forskning viser at noen ungdommer kjenner seg mer sårbare og at mange savner venner og sosial omgang med andre. Ansvaret for å ivareta egen helse både fysisk og psykisk, har i større grad enn vanlig blitt overlatt til den enkelte og den enkeltes familie.
Som følge av både de dystre tallene fra HUNT og av pandemi-restriksjonene, roper Trøndelag Venstre et varsko om unges psykiske helse. Vi mener at et viktig tiltak er at helsesykepleierne må være mer til stede på skolene.
En helsesykepleier i 100 prosent stilling kan følge opp, maksimalt, en av følgende kategorier:
- 300 elever i barneskolen
- 550 elever i ungdomsskolen
- 800 elever i videregående skole
Normtallene er fra 2010 og bør oppdateres. Ifølge en kartlegging fra 2017, utført av Landsgruppen av helsesøstre, utdannes det for få helsesykepleiere til å møte helsesykepleier for helsesøstre i helsestasjons- og skolehelsetjenesten fremover.
Trøndelag mener derfor man må jobbe målrettet for å utdanne og rekruttere flere helsesykepleiere til skolehelsetjenesten. Ambisjonene må være at hver skole har minst tre dager med helsesykepleier tilgjengelig, og kommunene må få midlene som trengs for å sikre det.